kjemoterapi – Store medisinske leksikon

Kjemoterapi er bruk av kjemisk fremstilte legemidler (kjemoterapeutika) i behandling av sykdom. Begrepet brukes først og fremst om cellegift.

Faktaboks

Uttale: kjˈemoterapi
Etymologi: av gresk chymeia, ‘alkymi’ (som har gitt opphav til det som i dag kalles kjemi) og therapeia, ‘behandling’

Kjemoterapi brukes mest i behandling av kreft, med mål om å drepe kreftceller samtidig som kroppens normale celler påvirkes i minst mulig grad. Selv om man forsøker å unngå tunge bivirkninger, kan legemidler som brukes i kjemoterapi likevel ha betydelig effekt på normalt vev.

Kjemoterapi kan også brukes i form av immundempende behandling. Dette er helt avgjørende for vellykket transplantasjonskirurgi. Immundempende behandling brukes også i behandlingen av visse autoimmune sykdommer, for eksempel leddgikt.

Kjemoterapi og antibiotika

Etter hvert som stadig flere antibiotika har blitt fremstilt syntetisk eller halvsyntetisk (kjemisk modifisering av et naturlig stoff) har skillet mellom antibiotika og kjemoterapeutika blitt utvisket. I dag er det vanlig å klassifisere disse midlene etter deres anvendelse og ikke etter deres opprinnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Cellegift

Thale Kristin Olsen

Lege og forsker, Uppsala universitet