Lektiner er proteiner som binder karbohydrater. Det er mange forskjellige undergrupper av dem, klassifisert etter evolusjonært slektskap og hva slags karbohydrater de binder.

Faktaboks

Uttale
lektˈiner

Lektiner produseres av alle flercellete organismer og har mange ulike funksjoner. Spesielt i planter er det funnet mange forskjellige lektiner, der noen formidler binding av nitrogenfikserende bakterier som hjelper planten med opptak av nitrogen, mens andre er ledd i planters immunforsvar mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. Noen typer plantegiftstoffer, som ricin, er lektiner.

Også i dyreorganismer, inklusive mennesket, er det mange forskjellige typer lektiner. Noen av dem sitter på overflaten av celler og bidrar til kontakt mellom celler eller mellom celler og den ekstracellulære matriks. På overflaten av makrofager og leverceller finnes lektiner som bidrar til å fange opp sakkaridholdige molekyler for nedbrytning. Inne i cellene er et lektin kalt mannose-6-fosfatreseptoren involvert i forsendelse av enzymer kalt sure hydrolaser fra golgikomplekset til lysosomet.

En stor og viktig gruppe utgjøres av C-typelektinene (C for kalsiumavhengige). Her inngår blant annet ulike proteiner som immunforsvaret bruker for å gjenkjenne bakterielle sukkerarter, samt en gruppe adhesjonsmolekyler kalt selektiner, som bidrar til at hvite blodceller kan binde seg til og trenge igjennom blodåreveggen. Lektiner brukes i laboratoriene til å rense ut glykoproteiner eller å oppdage dem på celleoverflaten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg