Livmorhalskreft.

Livmorhalskreft. Frontalsnitt av livmoren. Utsnittene viser humant papilloma-virus og celleforandringer i livmorhalsens slimhinne.

Av /NTB Scanpix ※.

Livmorhalskreft er en kreftsvulst som utgår fra slimhinnen i livmorhalsen. Den forårsakes av noen spesifikke varianter av det seksuelt overførbare viruset humant papillomavirus (HPV).

Faktaboks

Også kjent som

cancer cervicis uteri, collumcancer, cervixcancer

I Norge er det rundt 300 nye tilfeller hvert år. Gjennomsnittsalderen på kvinnene som får det er 52 år ved diagnosetidspunktet.

Mens kreft i livmorslimhinnen (livmorkreft) er vanligst med økende alder, forekommer livmorhalskreft også hos yngre kvinner.

Utbredelse og diagnose

I 2022 var det 302 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Kreftformen ble mindre vanlig fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet, og senere har forekomsten vært stabil. Denne nedgangen skyldtes bedre diagnostikk. Man begynte på denne tiden å diagnostisere forstadier til kreften ved å ta en enkel prøve fra livmorhalsen.

Årsaker

Livmorhalskreft skyldes et seksuelt overførbare viruset humant papillomavirus (HPV). Det finnes mer enn 100 typer HPV, men det er bare noen av dem som ser ut til å kunne forårsake kreft. Viruset forårsaker også kreft på penis, i endetarmen og svelget. Infeksjonen er svært utbredt blant seksuelt aktive. HPV-vaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse fra skoleåret 2009–2010, og for gutter fra høsten 2018.

Røyking er en risikofaktor for livmorhalskreft, noe som antas å skyldes at nikotinet brytes ned til kreftfremkallende stoffer.

Det er holdepunkter for at bruk av spiral reduserer risikoen for å få livmorhalskreft. En mulig forklaring kan være immunologiske mekanismer i cellene i livmorhalsen.

Symptomer og tegn

Tegnene på livmorhalskreft er først og fremst blødning og utflod, særlig i forbindelse med samleie. Smerter er et symptom ved hurtigvoksende svulster, men er ellers et sent symptom som skyldes at svulsten vokser over på andre organer i nærheten.

Diagnostikk

Mange land har satt i gang systematiske screening-programmer for å oppdage forstadier til livmorhalskreft. I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse fra Kreftregisteret om å gå til legen for å få tatt en slik prøve.

Fra 1. juli 2023 har screeningen blitt utvidet til også å omfatte en testmetode der prøven fra livmorhalsen blir undersøkt for HPV. Den som ikke har HPV-smitte, kan vente i fem år med å få tatt ny prøve. Hvis det blir påvist HPV-smitte, blir det tatt celleprøve, og oppfølgingen retter seg etter hva som blir funnet i denne prøven.

Det går 5 til 10 år fra forstadiene til kreft viser seg i en celleprøve og til kreften er et faktum. I omtrent 10 prosent av tilfellene skjer utviklingen mye raskere, og disse krefttilfellene er vanskelig å forebygge ved screening-undersøkelser.

Forebygging

Vaksinen som siden 2017 har vært tilbudt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot HPV-typene 16 og 18 men har også vist beskyttende effekt mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse). Vaksinen beskytter mot omtrent 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene.

Behandling

Forstadier til kreft i livmorhalsen behandles ved at den nederste delen av livmorhalsen, der de forandrede cellene sitter, fjernes. Inngrepet kalles konisering. Det er et enkelt inngrep som gjøres poliklinisk med lokalbedøvelse. Inngrepet kan føre til for tidlig fødsel ved senere svangerskap, ellers har det ingen konsekvenser. I svært sjeldne tilfeller (cirka én prosent) kan det likevel senere utvikle seg kreft, og det anbefales derfor å fortsette med kontroll med celleprøver.

Fullt utviklet kreft i livmorhalsen behandles enten med strålebehandling, kirurgi eller cellegift. Behandlingen individualiseres alt etter kreftens type og utbredelse.

Prognose

Prognosen varierer med type kreft og utbredelse. Hvis den ikke har spredt seg utenfor livmorhalsen, lever 80–90 prosent av kvinnene etter ti år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg