Magesaft er en klar væske som produseres i magesekken. Magesaften inneholder stoffer som bidrar til å bryte ned maten vi spiser, i tillegg til at væsken er med på å løse opp faste stoffer. En voksen person produserer vanligvis cirka 1,3–2 liter magesaft i døgnet, men mengden varierer betydelig.

Magesyre

Den viktigste bestanddelen i magesaften er saltsyre, også kalt magesyre, som produseres i parietalcellene i magesekkveggen. Utskillingen av saltsyre øker under måltider opptil tre milliliter per minutt. Smaken og lukten av mat, men også enhver sansepåvirkning som leder tanken over på mat, som for eksempel synet av mat eller tallerkenklirr fra kjøkkenet, kan fremme utskillelsen av magesaft. Saltsyreproduksjonen påvirkes dessuten av en rekke andre signaler fra nervesystemet og hormonsystemet. Syren tar del i fordøyelsen, og danner samtidig en effektiv «vannlås» som hindrer bakterier i å passere fra magesekken opp til spiserøret.

Noen mennesker produserer lite eller ingen magesyre (anaciditet). Det er ikke noen livstruende tilstand, men den gir svekket fordøyelse ved at stoffene i kosten blir dårligere utnyttet. Pasienter med magesår vil imidlertid ofte ha glede av at produksjonen av magesaft hemmes. Det er fordi det sure miljøet er med på å lage sårene og hindrer tilhelingen.

Enzymer

Magesaften inneholder enzymet pepsinogen, som produseres i de pepsindannende cellene i slimhinnekjertlene i magesekken. Pepsinogenet omdannes raskt av magesyren til pepsin, som er nødvendig for nedbrytningen av proteiner i kosten. Hormonet gastrin er et annet viktig stoff som først og fremst er med i reguleringen av syreproduksjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg