matforgiftning

Matforgiftning er en akutt mage-tarmsykdom som skyldes inntak av bedervet mat. Den er fremkaldt av giftstoffer, toksiner, fra sykdomsfremkallende bakterier i matvarer. Man regner gjerne med tre forskjellige typer matforgiftning. Den vanligste er en akutt betennelse i mage og tarm, gastroenteritt, som er fremkalt av giftstoffer fra bakterier i den såkalte paratyfoidgruppen som Salmonella eller dysenterigruppen som Shigella. Som regel er det store mengder levende bakterier samtidig. Inkubasjonstiden er kort, og kortere jo mer giftstoff man har fått i seg, men alltid under ett døgn.

Symptomene kan være voldsomme med oppkast og diaré, men er oftest lette, avhengig av toksinmengden. Varigheten er fra timer til noen få dager. Når det samtidig er levende bakterier i maten, vil tilstanden etter en viss tid gå over i en regulær tarminfeksjon (salmonellose, dysenteri). I andre tilfeller skyldes matforgiftning toksiner fremkalt av andre bakterier, særlig stafylokokker. Her er inkubasjonstiden meget kort, gjerne 2–4 timer, symptomene uttalte, med brekninger, diaré og ofte kollaps. Begge disse formene for matforgiftning er stort sett godartede, men krever iblant intensiv væskebehandling, fordi væsketapet med avføringen kan bli meget stort.

Den alvorligste type matforgiftning er botulisme. Den skyldes et toksin som ikke angriper fordøyelseskanalen, men nervesystemet med lammelser som resultat. Den opptrer kun ved nytelse av mat som har vært lagret lenge, som dårlig hermetisert hermetikk og rakfisk.

Matforgiftning skyldes alltid mangelfull hygiene. Bakteriene eller toksinene kan komme inn i maten med råstoffene, som med kjøtt fra syke dyr, infiserte egg, skalldyr og lignende, eller bli tilført under fremstilling og tilberedning, som forurensing med tarminnhold under slaktning, smitte fra kjøkkenpersonale, rotter, mus eller fluer. Av matvarer som oftest har fremkalt matforgiftning, kan nevnes bløte oster, opplaget mat, salater, kremer og sauser. Ofte er det mat som ikke har vært tilstrekkelig varmebehandlet, dvs. at kjernetemperaturen ikke er blitt høy nok til å drepe bakteriene, f.eks. i grillet kylling, store steker, eller som er blitt oppbevart ved for høye temperaturer etter tilberedning, som for høy temperatur i kjøledisken, koldtbord som står fremme lenge, slik at bakterier som har overlevd varmebehandlingen eller er tilført etterpå, har fått anledning til å vokse.

    Forfatter av denne artikkelen

    Det er gjort 4 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

    Foreslå endring

    Fagansvarlig for Toksikologi

    Erik Andrew

    Fagansvarlig har ansvar for å:

    • Vurdere endringsforslag fra leserne
    • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
    • Skrive nye artikler
    • Forvalte og oppdatere gamle artikler

    Vil du bli fagansvarlig?

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.