melketennene

Melketennene anlegges allerede i sjette uke av fosterlivet, men bryter vanligvis ikke frem før i barnets sjette levemåned. I de fleste tilfellene bryter de fire midterste fortennene frem tidligst, vanligvis først i underkjeven. Et par måneder senere kommer de fire ytterste fortennene, slik at alle fortennene ofte er kommet frem ved ettårsalderen. Deretter følger de fire forreste jekslene og så hjørnetennene midt i eller sist i andre leveår. De fire bakerste jekslene er fremme først når barnet er to og et halvt år gammelt.

Tidspunktene for tannfrembruddene kan variere en del, og et forsinket frembrudd hos friske barn skyldes vanligvis arv. Hos ni av ti barn er tiden for første frembrudd fra fire til tretten måneder med gjennomsnitt på åtte måneder. Det forekommer også en sjelden gang at barn blir født med tenner.

Mange foreldre knytter feber og slapphet hos barnet til frembrudd av tenner. Det er imidlertid ikke påvist at tannfrembrudd i seg selv fører til sykdom. Barn i ½–1½-årsalder er lett mottakelige for infeksjoner og har ikke så sjelden feber og nedsatt allmenntilstand. Men barnet kan være mer urolig og irritert enn vanlig. En lokal kløe i tannkjøttet kan føre til irritabilitet, og barnet putter alt det kommer over i munnen. Spyttutskillelsen øker i takt med tannfrembruddet, og barnet vil sikle som følge av det. Noen opplever også at barnet får diaré. Dette kan sees i sammenheng med at det er på dette tidspunktet barnet går over fra flytende til fast føde. Den økte spyttsekresjonen og siklingen i kombinasjon med alt barnet putter i munnen, kan også forklare økt tarmaktivitet. Tilsvarende gjelder for rødhet eller utslett rundt munnen. Studier har vist at det er en sammenheng mellom sikling, økt irritabilitet, suge- og bitebehov og tannfrembrudd, mens det er en svakere sammenheng mellom gniing i ørene, nedsatt appetitt på fast føde, hudutslett, svak temperaturstigning og søvnløshet rundt dagene for tannfrembrudd. I forbindelse med tannfrembruddet kan barnet med fordel få en bitering av gummi. Denne er lett å holde ren og gir ikke sår og rifter i tannkjøttet.

Melketennene er den eneste delen av kroppen som erstattes fullstendig med et tilsvarende organ, og de kan være et viktig «lager» for stamceller. Vanligvis starter tannfellingen i seks- til åtteårsalderen; ofte er det fortennene i underkjeven som tapes først. Årsaken til at vi utvikler to tannsett er veksten av kjevene, og mange pattedyr feller tenner på samme måte som menneskene. Siden kjevene vokser gradvis gjennom barndommen, vil melketennene gjerne få større avstand mellom seg (diastema) etter hvert.

Melketennene har gjerne et lavere kalsiuminnhold enn de blivende tennene, og kan av den grunn ofte se litt «porselensaktige» eller gjennomskinnelige ut. Melketennene har røtter slik som de blivende tennene: fortennene og hjørnetennene har én rot hver, jekslene i underkjeven har to hver, mens jekslene i overkjeven har tre røtter hver. De erstattes av blivende tenner i seks- til tolvårsalderen og felles ved delvis oppsuging (resorpsjon) av røttene og festeapparatet.

Melketennene har siden tidenes morgen vært knyttet til folkloristiske forestillinger. I noen deler av verden har det å bli født med frembrudd av en eller to melketenner (dentes connati) blitt ansett som et ulykkesvarsel, og man trodde at barna kom til å bli trollmenn og hekser. Men hos oss har dette gjerne blitt oppfattet som det motsatte: frembrutte tenner betød at barnet ble født «heldig», var særlig levedyktig og utstyrt med klokskap utenom det vanlige. På Island og i Finland mente man at slike barn ville bli store skalder, og i Sverige het det seg at de kom til «å bite fra seg», ta igjen.

Tannfellingen har alltid betydd et viktig skille i barnets liv, og en gave hørte da med for å markere dette. I norrøn mytologi kan vi lese at guden Frøy fikk Alvheim som tanngave, eller tannfé som det het på gammelnorsk (det gammelnorske ordet fé betyr gods eller eiendom). Det er derfor en misforståelse når vi i dag tenker oss «tannféen» som et kvinnelig vesen som i hemmelighet erstatter den felte tannen med en mynt eller lignende. Men en hyggelig skikk er det.

• tennene
• tannfrembrudd