munnhulesykdommer

Munnhulesykdommer, sykdommer i tennene, tannkjøttet (gingiva), tennenes dypere støttevev (periodontium), munnslimhinnen, de store og små spyttkjertlene samt kjeveknoklene. Sykdommene kan være av rent lokal natur, men kan også være ledd i en generell sykdom.

INNDELING

Munnhulesykdommene kan etter sin natur inndeles slik: 1) Utviklingsforstyrrelser. 2) Betennelser og betennelseslignende tilstander. 3) Godartede vevsøkninger uten svulstkarakter (hyperplasier). 4) Kjevecyster og bløtvevscyster. 5) Svulstdannelse. 6) Sykdommer som primært angriper andre organsystemer, f.eks. blod, lymfeknuter, hud og nervesystem, men som gir seg utslag i munnhulen.

UTVIKLINGSFORSTYRRELSE

Utviklingsforstyrrelser som rammer tennene, kan f.eks. være manglende tenner (agenesi) og forekomst av overtallige tenner (hyperodonti), spesielt i midtlinjen i overkjeven (mesiodens). Men også tennenes struktur kan være utviklingsmessig forstyrret, som ved de sjeldne tilstandene amelogenesis imperfecta, der emaljen er svekket, og dentinogenesis imperfecta, der dentinet er misdannet. De forskjellige områder av munnslimhinnen kan også være sete for utviklingsforstyrrelser. Man kan f.eks. finne overvekst av tannkjøtt (fibromatosis gingivae), som kan bli så ekstrem at tennene nærmest dekkes av bløtvev. Det kan foreligge kort tungebånd med nedsatt tungebevegelighet (ankyloglossia). Andre utviklingsforstyrrelser er leppe-kjeve-ganespalte og kløyvd tunge.

Også spyttkjertlene kan rammes av utviklingsforstyrrelser, f.eks. manglende forekomst av én eller flere store spyttkjertler.

Veksten av underkjeven og overkjeven kan være hemmet på en eller begge sider ved en rekke definerte tilstander og syndromer med påfølgende ansiktsassymmetri, tilbakeliggende overkjeve/underkjeve med bittfeil (skjevt bitt, overbitt, underbitt, åpent bitt og dypt bitt) som resultat. Eksempler på syndromer der ansiktsknoklenes vekst er påvirket er Aperts syndrom, Crouzons syndrom, hemifacial mikrosomi som det av det okulo-auriculo-vertebrale spektrum, Treacher Collins syndrom og Pierre Robin syndrom. Ved brudd i kjeveleddsregionen hos barn kan veksten skades og skjevhet av underkjeven oppstå. Vanligvis er imidlertid ovennevnte bittfeil uttrykk for normalvariasjon uten bakenforliggende sykdom eller syndrom. Kjeveknokkelen kan være liten i størrelse (mikrognati) eller posisjonert langt tilbake i forhold til skallebasis (retrognati). I kjevebenet og også i bløtvevet kan det foreligge utviklingscyster (se kjevecyste).

BETENNELSER

Se også munnslimhinnebetennelser. Betennelser utgjør de viktigste sykdommene i tannkjøttet og tennenes dypere støttevev (periodontium). I de aller fleste tilfellene beror forandringene på lokale forhold karakterisert ved utilstrekkelig munnhygiene, men generelle forhold kan også spille inn. Ved spredning av tannkjøttbetennelsen nedover i rothinnen (marginal periodontitt) brytes tennenes støtteapparat ned, og resultatet blir tannløsning.

Betennelser i munnslimhinnen kan være av infeksiøs natur, men kan også skyldes traumer, f.eks. gnag fra en protese som passer dårlig. Hvis irritasjonen er sterk, vil man kunne få sårdannelse. Er traumet mindre intenst, sees gjerne en vevsøkning i form av frembukninger på slimhinnen (hyperplasi).

Betennelse i munnslimhinnen kan dessuten skyldes allergiske eller immunologiske reaksjoner. Til sistnevnte gruppe hører munnskåld (aftøs stomatitt) og visse sykdommer som manifesterer seg med blæredannelse (f.eks. pemfigussykdommene).

En vanlig betennelsestilstand i de store spyttkjertlene er kusma, som forårsakes av kusmavirus. Ved skade av utførselsgangen til de små spyttkjertler i slimhinnen, for eksempel ved bitt-traumer, kan det oppstå stagnasjon av spytt med betennelsesforandringer omkring. Dette manifesterer seg som en ubehagelig, men ikke smertefull blålig velavgrenset kul i slimhinnen, oftest på underleppen (mucocele)

Karies er vanligste årsak til betennelse i tannpulpa (pulpitt). Pulpitt kan være svært smertefullt, og lokalisering av riktig tann kan være vanskelig. Ved traume (slag) mot en tann kan det også oppstå skade av pulpa, med påfølgende betennelse (pulpitt) og pulpanekrose.

Betennelser i kjeveknokkelen (osteomyelitt) har som regel sitt utspring i en betent tannrot, men kan f.eks. også skyldes inntrenging av mikroorganismer gjennom et åpent brudd, eller mikroorganismer i blodbanen kan slå seg ned i kjevebenet. Også nedsatt blodtilstrømning, immunologiske forhold og ukjente faktorer er avgjørende for om denne alvorlige tilstanden oppstår.

En betennelse i benet rundt en tannrot (apikal periodontitt, apikal ostitt) skyldes enten karies eller tannskade med påfølgende betennelse i «nerven» (pulpitt) og pulpanekrose («død nerve»), eller en tannkjøttbetennelse som har spredt seg ned langs tannroten (marginal periodontitt). Betennelsen kan være akutt eller kronisk. Ved akutt betennelse kan det være sterke smerter, og det kan utvikle seg til en byll («tannbyll») som først er lokalisert til benet («kjevebyll»), deretter gjennombrytes benhinnen, og infeksjonen går ut i bløtvevet i munnen eller på halsen og følger minste motstands vei og tyngdekraften. Akuttbehandlingen er å skjære hull på byllen og evt. gi antibiotika. I neste omgang må årsaken til infeksjonen behandles. Er årsaken en død pulpa, må tannen rotbehandles eller trekkes. Ved kronisk betennelse dannes et granulom rundt rotspissen («kjevebyll»), og det kan utvikle seg en cyste her. Disse kroniske forandringene kan sees på røntgenbilder.

SVULSTER OG ANDRE VEVSØKNINGER

Svulstdannelse

Enkelte svulster utgår fra tanndannende vev (odontogene svulster). Disse er som regel av godartet natur, men kan være lokalt aggressive (f.eks. ameloblastom) og kreve forholdsvis radikale kirurgiske inngrep. Bare ytterst sjelden utvikles ondartede (maligne) odontogene svulster.

Leukoplakier er hvite slimhinneflekker som ikke kan diagnostiseres som noen annen kjent sykdom og som ikke kan skrapes bort. Det dreier seg oftest om en godartet vevsøkning (hyperplasi), men leukoplaki kan utvikle seg til en kreftsvulst. Det bør derfor ofte tas prøver av hvite slimhinneforandringer for mikroskopisk undersøkelse.

Ondartede svulster (kreft) i munnslimhinnen kan også manifestere seg som sår som ikke vil gro, ofte med blødningstendens og en fortykket vollformet periferi, men man kan også finne større vevsmasser som buker seg frem på overflaten.

Det kan oppstå svulster i både de små og de store spyttkjertlene, og svulstene kan være godartede (adenomer) eller ondartede (adenokarsinomer).

Enkelte ondartede svulster, f.eks. adenocystisk karsinom (en spesiell variant av adenokarsinom i spyttkjertler), kan forholde seg forholdsvis rolig i en årrekke før de sprer seg (metastaserer) til andre organer, fortrinnsvis lungene.

Godartede knokkelsvulster er oftest lette å fjerne, mens ondartede svulster (f.eks. osteogent sarkom) kan kreve fjerning av store deler av kjeven med tenner.

SYKDOMMER SOM PRIMÆRT ANGRIPER ANDRE ORGANSYSTEMER

Tallrike sykdommer med primært angrepspunkt i andre organer og organsystemer kan gi seg utslag i munnhulen. Således kan blodsykdommen jernmangelanemi manifestere seg med sårdannelse i munnviken og rød, smertefull tunge (Plummer-Vinsons syndrom). Forskjellige typer leukemi (blodkreft) kan forårsake overvekst av tannkjøtt, sårdannelse og blødning.

Lichen ruber planus er den av hudsykdommene som hyppigst gir munnhulemanifestasjoner, ofte primært. Hos mange av pasientene forblir også tilstanden utelukkende lokalisert til munnhulen. Som regel finner man her hvite striper på kryss og tvers, undertiden med utvikling av smertefulle sår. Slike lokale forandringer i slimhinnen kalles lichenoide forandringer og kan skyldes galvaniske og immunologiske mekanismer. Fjerning av amalgamfyllinger som ligger an mot slike slimhinneforandringer, kan i noen, men ikke i alle tilfeller, få slimhinneforandringene til å forsvinne.

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Foreslå endring

Fagansvarlig for Odontologi

Ivar Espelid Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.