Nalorfin er et naturstoff utvunnet fra opiumsvalmuen, og ligner kjemisk på morfin. Nalorfin ble tidligere benyttet som motgift ved morfinoverdose, ved å delvis hemme opioidreseptorer. Nalorfin ble også brukt til å påvise opioidavhengighet. Nalorfin er ikke i bruk i dag.
Nalorfin gir delvis stimulering (partiell agonist) av to ulike typer opioidreseptorer (my og kappa). Nalorfin binder til og stimulerer kappa-opioidreseptoren (agonist), mens den hemmer my-opioidreseptoren (antagonist). I lave doser virker nalorfin som en antagonist.
Ved inntak av nalorfin ved en morfinoverdose, vil nalorfin binde seg til opioidreseptorene fremfor morfin. Nalorfin vil hindre ruseffekten, ettersom my-reseptorene forbindes med ruseffekten av morfin.
Nalorfin ble på midten av 1950-tallet introdusert som motgift ved opioidoverdose. Nalorfin ble også brukt for å avdekke morfinavhengighet. Noen år senere kom preparatene nalokson (1960) og naltrekson (1963), og disse brukes fortsatt. Nalorfin er ikke i bruk i dag.
Vanlige bivirkninger av nalorfin er nedstemthet, uro, angst, hallusinasjoner og forvirring. Bivirkningene skyldes nalorfins sterke binding (affinitet) til kappa-opioide reseptorer. På grunn av bivirkninger ble nalorfin tatt av markedet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.