Neglebiting, onychophagia, er en hyppig forekommende uvane, som kan oppfattes som en indirekte måte å avreagere følelsesmessige spenninger på.
Ifølge undersøkelser har cirka 40 prosent av alle barn mellom 5 og 18 år hatt denne uvanen i noen år. Den er hyppigere hos gutter enn hos jenter. Etter 18-årsalderen forekommer neglebiting hos cirka ti prosent.
Som andre uvaner kan neglebiting vekke irritasjon i omgivelsene. Straff og forbud er ikke hensiktsmessige reaksjoner mot denne uvanen. Avledning av oppmerksomheten knyttet til neglebiting, stimulering av andre aktiviteter og eventuelt noe annet å tygge på kan være gunstig som erstatning. Hvis neglebiting oppfattes som svært plagsom, har ulike atferdsmodifiserende teknikker, blant annet bruk av selvhypnose, vist seg egnet til å fjerne uvanen. Hvis neglebiting er ledd i en impulsforstyrrelse kan også selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) være til hjelp hos noen.
Selv om neglebiting kan oppstå på grunn av psykiske spenninger, vil bitingen ofte fortsette som en uvane etter at spenningen er borte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.