panikk

Panikk er sjelden. Selv ved store og alvorlige katastrofer er det mindre enn 1 prosent av de rammede som utvikler panikk.

Panikk kan utløses hvis en person plutselig opplever å stå overfor en overhengende og livstruende fare.

Den som rammes, vil som oftest løpe eller virre omkring uten mål og mening. Noen kan også skrike. Bevisstheten er innsnevret, og evnen til å motta og forstå informasjon er sterkt begrenset. Tilstanden er forbundet med hjertebank, rask pust, økt blodtrykk, skjelving og muskeluro. For andre vil den panikkslagne virke oppskaket, forvirret, redd og ute av kontroll. Noen kan hyperventilere under panikk.

Behandlingen består i at man tar bestemt, men vennlig hånd om vedkommende. Da den panikkslagne ikke kan vurdere fare korrekt, må vedkommende fjernes fra farefylte områder. Fysisk kontakt og rolig tale vil i løpet av minutter roe de fleste ned slik at de gjenvinner kontrollen. Medikamenter er sjelden nødvendig og brukes ikke annet enn i nødstilfelle.

Betegnelsen kommer av navnet på naturdemonen Pan, og myten om at den som vekket Pan ved middagstider, ble rammet av en intens redsel.

• angstlidelse
• panikkanfall
• panikklidelse