Prematur fødsel er en fødsel før 259. svangerskapsdag eller før utgangen av 37. svangerskapsuke (uke 36), det vil si minst tre uker før beregnet termin, eller når barnet har fødselsvekt lavere enn 2500 gram. Et slikt barn kalles ofte et prematurt barn.

Faktaboks

Uttale
prematˈur fødsel

Grensen mellom prematur fødsel og abort kan være vanskelig å trekke, men settes nå vanligvis ved uke 22, fordi fosteret kan være levedyktig fra denne tiden. Andelen fødsler mellom uke 22 og uke 37 var 5,8 prosent i Norge i 2020. På internasjonal basis er dette et lavt tall.

Barn født til termin kan imidlertid også ha lav fødselsvekt av årsaker som sviktende morkakefunksjon, infeksjoner, svangerskapsforgiftning, dårlig ernæring, misdannelser og sykdom hos moren.

Årsaker

I de fleste tilfellene vet man ikke årsaken til den for tidlige fødselen. Det er antagelig mange patologiske mekanismer som kan føre til det samme endepunkt: for tidlig rieaktivitet.

Én mekanisme er betennelsesreaksjon i fosterhinnene, forårsaket av de samme mikrobene som normalt finnes i skjeden. Normalt trenger disse bakteriene ikke opp i livmoren, og hvorfor de gjør det hos enkelte kvinner, er ennå ikke klarlagt. Behandling med antibiotika kan ikke redusere risikoen for for tidlig fødsel.

Andre mekanismer er blødning i fosterhinnen, for tidlig aldring og degenerasjon av fosterhinnen, nedsatt immuntoleranse for fosterets vev, nedsatt virkning av progesteron, økt produksjon av cellefritt DNA fra fosteret. De fleste av disse mekanismene spiller en rolle for starten av normal fødsel, og forskningsspørsmålet er hvorfor det hos noen starter for tidlig.

Økt strekk av livmoren, som ved flerfødsler eller for mye fostervann, fører til produksjon av betennelsesfremmende stoffer (cytokiner), som gir riaktivitet.

Stress, som ved hard arbeidsbelastning eller engstelse og depresjon, gir også økt risiko.

Truende prematur fødsel vil si at det opptrer riaktivitet før utgangen av 37. svangerskapsuke. En stor del av kvinner som kjenner slik riaktivitet, vil likevel oppleve at det går over, og at svangerskapet fortsetter til termin. Vanskeligheten er å finne sikre kriterier på at en for tidlig fødsel er i gang, slik at det bør settes i gang tiltak.

Behandling

Kvinner som har hatt en for tidlig fødsel og kvinner der det i midtre del av svangerskapet kan påvises en kort livmorhals (ved hjelp av ultralydundersøkelse), har økt risiko. Behandling med progesteron er vist å kunne nedsette risikoen med rundt 40 prosent i disse gruppene. Behandlingen ellers har tidligere vært sengeleie og ro, men det har neppe effekt.

Et for tidlig født barn har umodne lunger og problemer med å puste effektivt. Ved truende prematur fødsel mellom uke 23 og 34 behandles derfor mor med kortikosteroider, som er vist å øke lungemodningen hos barnet. Effekten inntrer etter 48 timer, og det er derfor et mål å utsette fødselen så lenge.

Det finnes flere typer rihemmende medikamenter, de brukes over kort tid, med mål å utsette fødsel til kortikosteroidbehandlingen har virket og mor eventuelt er overflyttet til et sykehus med høy kompetanse på behandling av for tidlig fødte barn.

Barn som veier mindre enn 2000 gram blir så godt som alltid overført til barneavdeling for overvåking og behandling.

Komplikasjoner

Det er ikke spesielle komplikasjoner knyttet til selve den premature fødselsprosessen, men det for tidlig fødte barnet er svært utsatt for komplikasjoner, og den perinatale dødeligheten hos premature barn er større enn for barn som ikke er født for tidlig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg