Rusmidler er ulike substanser som kan påvirke sanseopplevelsene, stemningsleiet og utløse følelse av rus. Rus kan beskrives som en tilstand av eufori og velvære.

De kjemiske stoffene vi kaller rusmidler har til felles at de påvirker hjernens belønningssystem, noe som gjør bruken tiltrekkende og utvikler et ønske om å gjenta inntak av rusmidlet. Det er også typisk for rusen at den utløser atferd preget av impulsivitet, kortsiktig tenkning og redusert evne til å legge vekt på negative konsekvenser i beslutningsprosesser. I tillegg til disse sentrale trekkene kan rusen ha dempende eller stimulerende eller hallusinogene effekter. Hallusinogene effekter vil si at sanseopplevelsene blir endret.

Det finnes flere tusen forskjellige rusmidler. Særlig siden 2010 har det kommet til svært mange «nye psykoaktive stoffer». Det europeiske overvåkningsorganet for narkotika (EMCDDA) følger med på mer enn 800 ulike rusmidler. Rusmidlene kan ha svært ulik kjemisk struktur, virkning og inntaksmåte.

Rusmidler med samme virkemåte i hjernen grupperes ofte med egne navn, for eksempel opioider som referer til alle rusmidler som virker på samme måte som morfin. Et annet eksempel er amfetaminer som er alle midler som virker som amfetamin.

Rusmidler og rusmiddelgrupper kan igjen grupperes på ulike måter, for eksempel basert på om det er lov å omsette dem eller ikke (legale og illegale rusmidler), etter styrken på effekten (svake og sterke rusmidler) eller etter type virkning de har (sentralstimulerende, dempende og hallusinogene rusmidler).

Legale og illegale rusmidler

Hvilke rusmidler som er lov å selge til ikke-medisinsk bruk, varierer mellom land og har endret seg over tid. Det eksisterer flere internasjonale konvensjoner (avtaler) der det listes opp hvilke rusmidler som skal regnes som ulovlige. Landene som har underskrevet disse konvensjonene har forpliktet seg til å forby ikke-medisinsk bruk av disse rusmidlene. Avtalene bestemmer imidlertid ikke hva slags type straff eller reaksjoner som skal settes inn dersom noen bryter forbudet.

Svært mange av de vanligste rusmidlene er også legemidler brukt i smertebehandling eller i behandling av psykiske lidelser, og har dermed en utbredt lovlig bruk. Når legemidler brukes for å oppnå rus og ikke i tråd med medisinske anbefalinger, blir legemidlene omdefinert til «ulovlige rusmidler».

I Norge er rusmidler som alkohol, koffein og nikotin lovlig å produsere, selge og bruke. Likevel er de fleste av disse varene underlagt en mengde reguleringer. Rusmidler er ulovlige i Norge dersom de står oppført på den såkalte «narkotikalisten» til Statens legemiddelverk. Ulovlige rusmidler kalles gjerne narkotika som en fellesbetegnelse. De vanligste ulovlige rusmidlene i Norge er cannabis, kokain, amfetaminer inkludert MDMA, benzodiazepiner og heroin.

Sterke og svake rusmidler

Inndeling i sterke og svake rusmidler baserer seg på styrken av rusmidlenes effekt. Selv om inndelingen brukes mye, er det ingen bred enighet om klassifiseringen.

De fleste sterke rusmidler har også stor påvirkning på brukeren. Blant de svake rusmidlene er det imidlertid varierende hvor stor påvirkningen på brukeren er. Eksempler på rusmidler med svak effekt er kaffe, kakao, khat, og blant rusmidler med sterk effekt (såkalte «harde stoffer») regnes for eksempel heroin og kokain. Men for de fleste rusmidler er skadepotensialet knyttet til intensitet i bruken, det vil si hvor ofte de brukes eller hvor mye som brukes hver gang, slik at selv relativt svake rusmidler som cannabis kan føre til betydelige negative konsekvenser ved intensiv bruk. Dette gjør denne klassifiseringen mindre nyttig.

Type effekt av rusmidlet

Rusmidler kan også deles inn i kategorier etter deres hovedvirkning på hjernen: dempende, stimulerende og hallusinogene. Noen rusmidler vil imidlertid ikke helt enkelt la seg plassere i én av disse fordi de har sammensatte virkninger, for eksempel er ketamin både dempende og stimulerende. Et annet eksempel er alkohol som er lettere stimulerende i lave doser, men sterkt dempende i høye doser.

Dempende rusmidler

I denne gruppen finner vi for eksempel opioider, benzodiazepiner og GHB. Typiske effekter av rusmidler i denne kategorien er en generell demping av sentralnervesystemet med sløvhet, nedsatt bevissthet og hukommelse, tendens til å falle i søvn, svekket muskelkoordinasjon og styrke.

Dempning av livsviktige funksjoner, som pustesenteret, skjer i varierende grad for stoffene i denne gruppen, og livstruende respirasjonsdemping er typisk for sterke opioider som heroin.

Stimulerende rusmidler

Bruk av stimulerende rusmidler 2013-2021
Bruk av stimulerende rusmidler 2013-2021

I denne gruppen finner vi for eksempel mange typer amfetamin-lignende stoffer og kokain. Typiske effekter av stimulerende rusmidler er økt energi og selvfølelse, impulsivitet, økt aktivitetsnivå, taleflom, tics eller andre ufrivillige bevegelser. På fallende rus oppstår det ofte tretthet og sløvhet. Angst, mistenksomhet og forbigående tankeforstyrrelser forekommer hyppig. Stimulerende rusmidler kan også utløse psykotiske episoder.

Stoffer i denne gruppen øker hjerterytmen og blodtrykket, og kan utløse hjerteinfarkt og slag.

Hallusinogene rusmidler

I denne gruppen finner vi LSD og psilocybin (spissfleinsopp). Typiske effekter er forandringer i sanseopplevelse som syn eller hørsel. Enkelte ser for eksempler farger eller former annerledes enn slik de ellers framstår. Stoffene i denne gruppen er som regel lite giftige.

Rusmidler med blandede egenskaper

I denne gruppen finner vi for eksempel alkohol og flyktige stoffer (sniffestoffer) som har både dempende og stimulerende virkning. Cannabis hører også med her, og effektene er både dempende og lett hallusinogene. Også fensyklidin eller ketamin har både dempende, stimulerende og hallusinogene egenskaper.

Inntaksmåter

Alle rusmidler transporteres gjennom blodet til hjernen der de har sin hovedvirkning, men de kan inntas på mange måter.

Inntak gjennom munnen innebærer at stoffet må gjennom tarmen og inn i blodet, som fører det gjennom leveren før det kan nå hjernen. Noen stoffer passerer disse hindringer uten problemer, for eksempel diazepam (Valium), mens andre stoffer omdannes i noen grad i tarmen, og i stor grad i leveren, slik at bare en mindre del av den inntatte dosen når hjernen. Dette er tilfellet for eksempel for buprenorfin (Subutex) eller heroin/morfin. Etter inntak gjennom munnen tar det noe tid før effekten setter inn. Den kan forventes å starte 20–30 minutter etter inntak og ofte være på sitt maksimum én time eller mer etter inntak. Dette kan variere en del mellom mennesker og hos samme menneske fra gang til gang.

Ved røyking, vaping (fordampning), snorting eller via slimhinner (for eksempel i endetarmen eller under tungen) unngår stoffene en første passasje gjennom leveren. Det betyr at et større delen av dosen vil nå hjernen, og effekten inntrer raskere enn ved inntak gjennom munnen.

Når stoff inntas ved sprøyte rett inn i blodet, vil dette sikre et maksimalt utbytte av den dosen som inntas og en svært raskt transport til hjernen. Rask transport til hjernen innebærer større risiko for avhengighet og overdose.

Bruk av rusmidler

Det kan være mange grunner for å bruke rusmidler. Siden ulike typer av rusmidler har ulik virkning, varierer også motivene for å bruke dem. I vår kultur brukes rusmidler oftest for å oppnå nytelse, og vi oppsøker rusmidler for å få en positiv ruseffekt. Siden rusmidler også kan virke avslappende, smertedempende, angstdempende, beroligende og oppkvikkende, brukes enkelte rusmidler også i medisinsk øyemed – selv når de ikke er forskrevet av lege.

Rusmidlers evne til å endre sanseinntrykkene og gi andre virkelighetsforståelser har vært og er i bruk i andre kulturer i religiøse sammenhenger. De har også vært sentrale i mange ritualer forbundet med viktige overganger i livet og ved inngåelse av avtaler av politisk eller handelsmessig art.

I tillegg til nevnte motiver, påvirkes om man bruker og hvor mye man bruker også av en rekke faktorer, som:

  • individuelle kjennetegn og familieforhold (for eksempel kjønn, alder, personlighet og preferanser, genetiske disposisjoner, familiesituasjon, tidligere livserfaringer, bruk av andre rusmidler)
  • sosiale relasjoner, kultur og normklima (for eksempel om det er andre i ens nærmiljø som bruker rusmidler, nasjonale og internasjonale trender i rusmiddelbruk, medieomtale og medieoppmerksomhet)
  • fysiske faktorer som pris og tilgjengelighet
  • formell lovgivning, håndheving av denne og opplevd sannsynlighet for straffereaksjoner

Bruk av lovlige rusmidler – alkohol

Alkoholstatistikk 1851-2007
Alkoholforbruk per innbygger 1851-2007

Alkohol har en helt sentral plass i rusmiddelbruken i Norge og har hatt det i mer enn tusen år. Bruk av alkohol varierer både i befolkningen og hos enkeltpersoner over tid. I Norge er for eksempel gjennomsnittsalderen for å drikke alkohol første gang rundt 15 år. De fleste drikker mest mens de er ungdommer eller unge voksne (16–29 år), mens alkoholforbruket avtar noe når de blir eldre. Dette gjelder selvsagt ikke alle, og det finnes mange ulike drikkemønstre til stede i en befolkning samtidig. Forbruket av alkohol er skjevfordelt i befolkningen. Det betyr at en liten andel av befolkningen står for en stor del av det som drikkes her i landet. Den tidelen som drikker mest, drikker om lag halvparten av all alkohol som konsumeres.

Det er også stor variasjon mellom grupper som har ulike sosiodemografiske kjennetegn. For eksempel drikker menn i gjennomsnitt mer enn kvinner, personer som bor alene drikker mer enn de som bor sammen med noen, de som bor i byer drikker mer enn de som bor mindre urbant, folk fra Oslo drikker mer enn folk ellers i landet og de med høyere utdanning drikker mer enn de med bare grunnskole.

Når en omregner de ulike typene av alkohol som brukes i Norge til en felles alkoholenhet, er det beregnet at en gjennomsnittlig person over 16 år drakk 7,2 liter ren alkohol i 2020. Dette er litt over halvparten av det en har beregnet var gjennomsnittsforbruket på 1830- og 1840-tallet (13 liter ren alkohol). Dette var den perioden man regner med hadde det høyeste alkoholforbruket i Norge. Fra 1851 foreligger det årlig statistikk over alkoholomsetningen i Norge.

Avgiftsbelagt alkoholomsetning omfatter bare det som selges lovlig i Norge. For å få oversikt over totalt forbruk, må en legge til alkohol som kjøpes i utlandet eller i taxfree-butikker og alkohol som produseres hjemme. Både privat ølbrygging, vinlegging og hjemmebrenning var vanligere før, mens økende reising til utlandet har gjort at avgiftsfrie alkoholkjøp har stått for en større andel av totalt forbruk nå enn tidligere. Under koronapandemien fra mars 2020, da strenge reiserestriksjoner ble innført, økte avgiftsbelagt alkoholomsetning i Norge med over én liter ren alkohol per person over 16 år.

Bruk av ulovlige rusmidler

Mens bruk av lovlige rusmidler som alkohol kan beregnes ved hjelp av omsetningstall, må bruken av ulovlige rusmidler beregnes med indirekte metoder. Til dette brukes ofte spørreskjemaundersøkelser og andre indikatorer for bruk, som for eksempel narkotikabeslag gjort av politi og tollvesen.

Cannabis

Cannabisbruk 2012-2021
Cannabisbruk 2012–2021

Cannabis er det ulovlige rusmidlet som er mest utbredt i befolkningen. Spørreundersøkelser i den generelle befolkningen (16–64 år) viser at om lag én av fire rapporterer å ha prøvd rusmidlet noen gang og rundt fem prosent oppgir bruk siste tolv måneder. Nylig bruk, det vil si siste fire uker, oppgis av to prosent av befolkningen.

Cannabisbruk er mer vanlig blant den yngre delen av befolkningen og vanligvis høyest blant 21–25-åringer. Andelene som rapporterer bruk noen gang, siste tolv måneder og siste fire uker er mer enn dobbelt så høye blant 16–30-åringer som i hele befolkningen 16–64 år. Det er flere menn enn kvinner som bruker cannabis, om lag tre av fire personer som har brukt cannabis siste tolv måneder, er menn.

Sentralstimulerende midler

Sentralstimulerende midler som kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA er de ulovlige rusmidlene som er oftest rapportert i spørreundersøkelser etter cannabis. Andelen er imidlertid vesentlig lavere enn for cannabis. Fire til seks prosent av deltakerne rapporterer å ha prøvd slike rusmidler noen gang og om lag én prosent oppgir å ha brukt dem siste tolv måneder. Også for disse rusmidlene finner en flere mannlige enn kvinnelige brukere; om lag to av tre brukere er menn.

Opioider

Bruken av opioider som heroin, metadon og morfin er relativ lav i den generelle befolkningen, rundt én prosent oppgir å ha brukt slike rusmidler ulovlig noen gang. Andelen har holdt seg stabil over tid. Kjønnsforskjellen tilsvarer den vi ser for sentralstimulerende midler. Det er mindre enn én prosent som oppgir bruk av hallusinogene rusmidler (LSD, fleinsopp, meskalin og liknende) og såkalte nye psykoaktive stoffer.

Marked for rusmidler

Avgiftsbelagt alkoholomsetning 1900-2020
Avgiftsbelagt alkoholomsetning i Norge 1900–2020

Alkohol er en vare som omsettes lovlig i Norge, men salg og produksjon er underlagt omfattende restriksjoner. Med unntak av sprit er det lov for innbyggere å tilvirke alkoholholdige drikker (under 22 volumprosent alkohol) til eget bruk. For å produsere for salg, trengs spesielle tillatelser. Mye av ølet som konsumeres her i landet er produsert innenlands (cirka 65 prosent). Norsk vinproduksjon er svært begrenset (per april 2021 fantes 40 registrerte vingårder i Norge), mens norsk spritproduksjonen utgjør en større andel av det som forbrukes. Vi har også en begrenset eksport av sprit til andre land.

Salgsrestriksjoner

Avgiftsbelagt og uregistrert alkoholomsetning i 2020
Avgiftsbelagt og uregistrert alkoholomsetning i 2020, Kilde: FHI

Salgsrestriksjoner har som mål å redusere omsetningen av alkoholholdige varer og begrense bruken spesielt blant unge. Regulering av pris og tilgjengelighet er viktige virkemidler her. Eksempelvis kan bare alkohol som har en volumprosent på 4,7 eller lavere selges i dagligvarebutikker, mens alkoholholdige drikker med høyere alkoholinnhold kun kan selges via de statlige vinmonopolutsalgene. I tillegg finnes det restriksjoner på åpningstider for alkoholsalg og på antall vinmonopolutsalg.

Norge har siden 1975 hatt et forbud mot reklame og salgsfremmende tiltak for alkohol og det finnes en nedre aldersgrense for kjøp. Disse restriksjonene skiller seg i stor grad fra markedet for andre lovlige varer. Både ut fra en målsetting om å begrense bruk og for å øke statens inntjening, er alkohol dessuten pålagt særegne skatter.

Narkotikamarkedet

Ulovlige rusmidler omsettes i det illegale narkotikamarkedet. Handelen med ulovlige rusmidler er stor og omfattende, og det internasjonale markedet øker i omfang. Et forsiktig anslag for Europa utført av det EMCDDA (Det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet) og Europol i 2019 anslo at ble omsatt ulovlige rusmidler for minst 300 milliarder årlig. Det antas at cannabis står for om lag 40 prosent, kokain 30 prosent og heroin 25 prosent. De siste fem prosentene utgjøres hovedsakelig av amfetaminer og ecstasy/MDMA.

Det er ikke gjort tilsvarende beregninger av omfanget av narkotikaomsetning i Norge. Målt etter antall beslagssaker hos toll og politi har omfanget av narkotikahandel i Norge gått ned siden 2014. Antall narkotikasaker er redusert med 28 prosent, fra 31 120 saker i 2014 til 22 300 saker i 2020. Andre indikatorer for bruk, som andelen som i spørreundersøkelser svarer at de har brukt ulike ulovlige rusmidler, peker mer i retning av stabilitet i markedet.

Selv om det knyttes usikkerhet til omfang og trender, kan en fastslå at det dessuten har skjedd store endringer i selve narkotikaomsetningen. Dette skyldes blant annet økt digitalisering, globalisering og mer effektiv transport, samt økt bruk av ikke-personlig overlevering av rusmidler. Det har i tillegg kommet nye metoder for smugling av narkotika, og nye smuglerruter har blitt etablert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg