tablett

Tablett, legemiddelform beregnet til å tas gjennom munnen (peroralt). Tabletter inneholder legemidler i dosert mengde. De fremstilles vanligvis ved komprimering av virkestoffet (selve legemiddelet) og egnede hjelpestoffer (fyllstoffer, bindemidler, glattemidler og midler som får tabletten til å gå i oppløsning, f.eks. i magesekken). De fleste tabletter er runde med plane flater og skrå kanter, men de kan også være avlange. De kan være forsynt med delestrek, slik at de er lette å dele. Noen tabletter har et overtrekk, f.eks. av sukker eller vannløselig cellulosefilm (tidligere kalt drasjeer), som beskytter virkestoffet og som dekker mot vond smak. Legemiddelet i tabletten kan virke lokalt (i munnen, magesekken, tarmen) eller absorberes gjennom slimhinnen over i blodbanen. (Det meste av all absorpsjon foregår i tarmen.) Tabletter bør oppbevares tørt.

Depottabletter

Depottabletter er laget slik at virkestoffet frigis og absorberes gradvis (langsomt) for at man skal oppnå en jevn virkning over tid (depotpreparater). Slike preparater har ofte betegnelser som «duretter», «depot», «retard» eller «prolongatum» knyttet til navnet. Mange bruker de engelske betegnelsene slow release eller sustained release på denne typen preparater.

Enterotabletter

Enterotabletter har et beskyttende lag som fører til at de først løses opp i tarmen der miljøet er nøytralt eller basisk, og ikke i surt miljø. Grunnen til at oppløsning i tarmen er ønskelig, kan være at virkestoffet ødelegges av den sure magesaften, eller at det kan skade slimhinnen i magesekken. Slike preparater har ofte betegnelser som «entero», «EN» eller bare «E» knyttet til navnet. Noen bruker det engelske begrepet enterosolubile på disse preparatene.

Depottabletter og enterotabletter må ikke deles eller knuses uten at det fremgår eksplisitt at det er i orden, f.eks. ved at tabletten er utstyrt med delestrek. Hvis en depottablett knuses, kan effekten bli for kraftig fordi en for stor dose av virkestoffet absorberes på en gang. Dersom en enterotablett knuses, kan virkestoffet bli ødelagt, eller den beskyttende virkningen på magesekken bli borte. Man bør spørre på apoteket dersom man er i tvil om depottabletter eller enterotabletter kan deles eller knuses.

Resoribletter

Resoribletter er lettløselige tabletter. De legges under tungen og løses opp der. Virkestoffet absorberes gjennom munnslimhinnen, og effekten inntrer raskt. På denne måten unngår man i tillegg den sure magesaften, som ofte ødelegger virkestoffene i resoribletter.

Brusetabletter

Brusetabletter skal løses i vann før inntak. De frigjør karbondioksid når de løses og væsken bruser.

Oppløselige tabletter

Oppløselige tabletter er også beregnet til å løses i vann før de tas inn, men de bruser ikke.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 13.02.2009.

Foreslå endring

Vi trenger ny fagansvarlig for Farmasi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.