tolvfingertarm

Tolvfingertarm, første del av tynntarmen; 27–30 cm eller ca. 12 fingerbredder lang. Sett forfra har den form som en C, idet den legger seg omkring hodet til bukspyttkjertelen.

BELIGGENHET

Tolvfingertarmen begynner med skarp grense ved pylorus (mageporten). Den første (øvre, horisontale) delen (bulbus duodeni) av tarmen har en forholdsvis glatt indre overflate. Den neste, nedstigende delen (pars descendens), er derimot rik på innvendige, opptil 1 cm høye slimhinnefolder (Kerckringske folder). I bakveggen av denne delen, omtrent 10 cm nedenfor mageporten, munner den felles utførselsgangen for gallen og bukspyttkjertelen ut, idet de her danner en liten vortelignende frembukning (papilla Vateri) inn i tarmlumen, i en langsgående slimhinnefold, tarmens eneste.

Tarmen går deretter over i den nedre, horisontale delen (pars horizontalis) i høyde med 3. lumbalvirvel, og deretter i den skrått oppstigende delen (pars ascendens), hvor den avsluttes med en «knekk» på ca. 90° (flexura duodenojejunalis). Her går den over i neste tarmavsnitt, jejunum (tomtarmen), og fester seg til en glatt muskel, musculus suspensorius duodeni, mot undersiden av mellomgulvet.

Tolvfingertarmen har ikke krøs, men er festet direkte til bakveggen av bukhulen, foran nyrene. Tarmen ligger dermed retroperitonealt (dvs. bak bukhinnen), direkte over nedre hulvene og den store hovedpulsåren.

OPPBYGNING og FUNKSJON

Tolvfingertarmens mikroskopiske anatomi er brått og markert forskjellig fra magesekkens, ikke bare på grunn av de sirkulære, bindevevsholdige slimhinnefoldene (plicae circulares eller Kerckringske folder), men også fordi tarmslimhinnen selv har 4–5 millioner mikroskopiske tarmtotter (villi intestinales) på foldene. Dertil har den frie overflaten av hver epitelcelle (enterocytt) tallrike små utløpere, såkalte mikrovilli (se mikrovillus), som sammen med tottene øker den resorptive flaten minst 600 ganger. Mellom tottene er det fordypninger eller krypter (Lieberkühns krypter, glandulae intestinales), hvor det ligger Paneth-celler. De produserer peptidase.

Under slimhinnelaget i tolvfingertarmens første del ligger det dessuten tallrike kjertler (Brunnerske kjertler, glandulae duodenales) som utskiller et alkalisk slim, som beskytter tarmoverflaten ved å nøytralisere det sure mageinnholdet når det overføres til tarmen. I slimhinneoverflaten finnes også celler som er en del av det gastrointestinale endokrine systemet, såkalte APUD-celler (forkortelse for eng. amin precursor uptake and decarboxylation). De påvirker frigjøringen av hormonene sekretin og kolecystokinin (CCK) som stimulerer utskillelsen av bukspytt og galle.

SYKDOMMER

Dersom mageinnholdet er for surt, kan det over tid skape betennelse (duodenitt) eller sår (ulcus duodeni). Se også magesår, Zollinger-Ellisons syndrom.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 13.02.2009.

Foreslå endring

Fagansvarlig for Anatomi

Per Holck Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.