Overspisingslidelse, også kalt tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med anoreksia nervosa (anoreksi) og bulimia nervosa (bulimi).

Faktaboks

Også kjent som

Tvangsspising, Binge eating disorder (BED)

I den siste revisjonen av diagnosesystemet DSM (V), som kom i 2013, ble overspisingslidelse for første gang inkludert som egen diagnose. Før dette ble tilstanden regnet som en uspesifisert spiseforstyrrelse.

Kjennetegn

I spiseforstyrrelser er unormal spiseatferd det vanligste symptomet. Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder hvor man spiser langt mer mat innenfor en kort tidsperiode enn det som er vanlig. Overspising er også et kjennetegn ved bulimi og er forskjellig fra normal spising ved at man spiser selv om man ikke er sulten. Man spiser også mye større mengder mat enn hva som er vanlig, ofte innenfor en begrenset tidsperiode (typisk rundt to timer), og opplever et tap av kontroll over spisingen under episoden. I en slik overspisingsepisode spiser man ofte fortere enn normalt og til man er ukomfortabelt mett. Man spiser ofte alene og opplever et stort ubehag og har vonde følelser som avsky, nedstemthet og skyld etter overspisingen.

For at man skal få diagnosen kreves det, som for bulimi, en viss hyppighet og varighet på symptomene. For overspisingslidelse kreves det at overspisingen skjer minst én gang i uken i løpet av en tremånedersperiode. Personer som overspiser, er ofte overvektige eller har fedme, men dette er ikke et kriterium for å få diagnosen, og det er heller ikke alltid slik at personer med overspisingslidelse har overvekt eller fedme.

Mens det å overspise, trøstespise eller spise for mye er en utfordring for mange mennesker i dagens samfunn, er overspisingslidelse mindre vanlig, langt mer alvorlig og forbundet med betydelige fysiske og psykologiske problemer.

Forekomst

Som for anoreksi og bulimi, er overspisingslidelse mer vanlig hos kvinner enn hos menn, men kjønnsforskjellen er ikke veldig stor og langt mindre enn hva som er tilfellet for anoreksi og bulimi, hvor kjønnsforskjellene er betydelige. Amerikanske studier antar at for overspisingslidelse er forekomsten 2:1 for kvinner versus menn.

Når det gjelder alder for utvikling av overspisingslidelse, viser studier en todelt utvikling, hvor mange rapporterer om problemer med overspising siden barndommen, mens andre rapporterer om at problemene startet i sen ungdomstid eller tidlig voksenalder etter en periode med slanking.

Les mer i Store norske leksikon

Referanser:

  • Keel, P.K. (2017). Eating Disorders. New York: Oxford University Press.
  • Rø, Ø., Hage, T. W. og Torsteinsson, V. W. (2020). Spiseforstyrrelser. Bergen: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg