øresykdom, fellesbetegnelse på sykdom i øregangen, mellomøret og/eller det indre øret.

Symptomer på øresykdom er avhengig av årsaken til sykdommen og hvor sykdommen er oppstått. Vanlige symptomer er nedsatt hørsel, sekret i øregangen, smerter, tinnitus og svimmelhet.

Den hyppigste formen for nedsatt hørsel er aldersbetinget hørselssvekkelse, se presbyakusi, støy og hørselsnedsettelse.

Karakteristiske symptomer ved betennelser i øregangen, otitis externa, er sterke smerter ved berøring av det ytre øret, samt av og til sekresjon fra øregangen og nedsatt hørsel.

Den vanligste øresykdommen hos barn er sekretorisk otitt, som bare gir nedsatt hørsel. Ved akutt mellomørebetennelse, som de fleste barn rammes av én eller flere ganger, vil det i tillegg til nedsatt hørsel også være smerter og feber. Kronisk mellomørebetennelse, særlig den alvorlige form med kolesteatom, kan gi stort og permanent hørselstap og stinkende sekret i øregangen. Det er stor risiko for komplikasjoner fra ansiktsnerven, det indre øret (otitis interna) og hjernehinnene.

Ved otosklerose, som forekommer hos middelaldrende kvinner og menn, er hørselstap det eneste symptomet. Årsaken er at stigbøylen gror fast i det ovale vinduet i det indre øret.

Anfall med nedsatt hørsel, øresus og svimmelhet er typisk for Méniéres sykdom, som er lokalisert til det indre øret.

Sjeldnere former for hørselstap forekommer når labyrinten eller høre-likevektsnerven skades av infeksjoner, enten i fosterlivet (se røde hunder), eller senere (se kusma, hjernehinnebetennelse), eller når det oppstår svulst på høre-likevektsnerven.

Behandlingen av øresykdommer er avhengig av årsaken og skal hindre komplikasjoner samt bedre hørselen. Behandlingsformene omfatter bl.a. behandling med antibiotika, forskjellige typer av øre- og nevrokirurgi, tilpasning av høreapparat og pedagogiske tiltak.

Se også øreskade.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.