BCG-vaksinasjon er et forebyggende tiltak mot tuberkulose. Vaksinen består av svekkede levende tuberkelbasiller.

Faktaboks

Etymologi

BCG er en forkortelse for Bacillus Calmette Guerin. Bacillus er en type bakterie. De franske forskerene Albert Calmette og Camille Guérin utviklet rundt 1910 bakteriestammen som brukes i vaksinen.

Vaksinen sprøytes inn i den øverste delen av huden. Det blir et lite sår som raskt gror. Det kan komme ufarlig hevelse i lymfeknuter i drenasjeområdet for vaksinasjonsstedet. Vaksinen beskytter mot den første tuberkulose-infeksjonen man kan få (primær tuberkulose), men hjelper ikke mot såkalt reaktivering av hvilende tuberkulose hvis man allerede er infisert med tuberkulosebakterien, ofte uten å merke det.

Tuberkulinprøven (Mantoux-prøven, tidligere Pirquet-prøven) kan slå om til positiv reaksjon ved tuberkuløs sykdom og etter vellykket vaksinasjon. Positiv reaksjon betyr altså at man har gjennomgått tuberkulose eller har blitt vaksinert. Negativ reaksjon betyr at man ikke har blitt utsatt for tuberkulosebakterien – verken som sykdom eller gjennom vaksine.

Lovregulering

I Norge ble BCG-vaksinasjon påbudt ved lov fra 1947 hos grupper av ikke-infiserte personer. Tuberkulin-prøven ble også påbudt ifølge samme lov. Påbudet om tuberkulinprøving gjaldt skoleelever i første og åttende klasse, med vaksinasjon av ikke-infiserte (tuberkulin-negative) i åttende klasse.

BCG-vaksinasjon av tuberkulin-negative personer gir positiv tuberkulinprøve hos mer enn ni av ti av individene, men gir varierende grad av beskyttelse, og eventuell beskyttelse varer bare i noen år.

Vaksinasjonsunntak

Pasienter med eksem skal ikke BCG-vaksineres. En er også tilbakeholdende med slik vaksinasjon ved visse svekkende sykdommer. BCG-vaksine har også kommet i bakgrunnen fordi det er kommet mer effektive medikamenter til å behandle tuberkulose. Se tuberkulosemidler.

Tilleggseffekter

Innsprøyting av BCG-vaksine kan også øke motstanden mot mikroorganismer uspesifikt, sannsynligvis fordi BCG aktiverer makrofager og virker som et hjelpestoff (en adjuvant). Dette prinsippet kan også brukes i behandling av blærekreft. Se også tuberkulose og vaksine.

Historikk

De franske forskerene Albert Calmette og Camille Guérin utviklet rundt 1910 bakteriestammen som brukes i vaksinen.

Vaksinen ble introdusert i Norge av legene Olaf Scheel (1875–1942) og Johannes Heimbeck (1892–1976), som var pionerer i det forebyggende tuberkulosearbeidet her til lands.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg