Cytomegalovirusinfeksjon er svært vanlig og forløper hos de fleste uten symptomer. Av og til gir sykdommen symptomer som ved kyssesyke med feber, vond hals, hovne lymfeglandler, utslett og leverbetennelse. Sykdommen kan være svært alvorlig for nyfødte og personer med immunsvikt.

Virus

Cytomegalovirus (CMV) er et DNA-virus og tilhører gruppen herpesvirus. I likhet med alle andre herpesvirus, går dette viruset inn i en latensfase hvor viruset forblir i en lite aktiv form i den smittedes celler livet ut.

Smittemåte

CMV smitter via kontakt med kroppsvæsker som blod, spytt og svette. Smittekilden er ofte småbarn, som, uten å ha symptomer, ofte avsondrer virus i mange uker.

Forekomst

Bortimot to tredjedeler av den norske voksne befolkning er blitt smittet og har CMV i kroppen. De fleste er blitt smittet i tidlig barndom, og allerede det første leveråret vil en av tre ha blitt smittet.

Symptomer

De fleste får ingen symptomer av CMV smitte. En liten andel får en kyssesykelignende sykdom (mononukleose). Denne er lik den mononukleose som sees ved Epstein Barr virusinfeksjon. De får feber, vond hals og hovne lymfeglandler, utslett og gulsott. En lege kan påvise forstørret milt og lever og blodprøver vil kunne avsløre hepatitt. Sykdommen er selvbegrenset og svært sjelden alvorlig hos de med normalt immunforsvar.

Viruset forbli i kroppens celler livet ut, og et friskt immunapparat vil holde infeksjonen under kontroll.

Hvis den som bærer viruset utvikler immunsvikt, vil infeksjonen kunne reaktiveres og få et alvorlig forløp. HIV-pasienter som ikke får behandling kan få alvorlig CMV-infeksjon med langvarig feber, alvorlig tarminfeksjon, lungebetennelse, hjernebetennelse og netthinnebetennelse. Pasienter som er organtransplantert og må ta immundempende midler, er også utsatt for alvorlig CMV-infeksjon. De fleste CMV-infeksjoner hos de med immunsvikt skyldes reaktivering av en tidligere gjennomgått infeksjon, men også nysmitte ville kunne bli alvorlig hos slike pasienter.

Smitte med CMV under svangerskapet fra mor til foster (vertikal smitte) kan få alvorlige konsekvenser for barnet, særlig hvis smitte skjer tidlig i svangerskapet. De fleste smittede vil som nyfødte forbli uten symptomer, men en liten andel vil få alvorlig sykdom og varige skader. Vertikal CMV-smitte er en viktig årsak til døvhet og utviklingshemming.

Behandling

Hos immunfriske går infeksjonen over av seg selv, og det er ikke behov for behandling. Hos de med immunsvikt kan sykdommen behandles med et antiviralt legemiddel. Gravide med CMV-infeksjon anbefales ikke behandling, men nyfødte med CMV-infeksjon og nevrologiske symptomer kan behandles.

Forebygging

Det finnes ingen vaksine mot CMV. Pasienter med immunsvikt som er særlig utsatt for infeksjon, for eksempel fordi de selv aldri har hatt CMV infeksjon, men nå har mottatt et organ fra en som var bærer av CMV, kan ta antiviral behandling som forebygging.

Diagnose

Diagnosen stilles med en blodprøve som påviser antistoff mot CMV. Ny infeksjon kjennetegnes ved at antistoffene er av typen immunglobulin M (IgM), mens infeksjon gjennomgått for noen måneder siden eller mer vil kjennetegnes av IgG-antistoff. Virusets arvestoff kan påvises i blod med PCR, og dette er en nyttig brukt metode for de med immunsvikt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg