Hjernens lapper
Storhjernen deles inn i fire lapper, som er grovt avgrenset fra hverandre ved hjelp av større furer. Fremst og foran sentralfuren ligger pannelappen (lobus frontalis), med isselappen (lobus parietalis) liggende bak. Nedenfor sidefuren ligger tinninglappen (lobus temporalis) og helt bakerst bakhodelappen (lobus occipitalis).
Hjernens lapper
Lisens: CC BY SA 3.0

Frontallappdemens er en form for demens som rammer panne- og tinninglappene i hjernen.

Faktaboks

Uttale
frontˈallappdemens
Også kjent som

pannelappdemens, frontotemporal demens

Årsak

I 30 til 40 prosent av tilfellene skyldes frontallappdemens mutasjoner i DNA-et. I de resterende 60 til 70 prosent av tilfellene er årsaken ukjent. Det finnes mange ulike nevrodegenerative sykdommer som kan føre til denne formen for demens. Nerveceller i pannelappene (frontallappene) og i noen grad også i tinninglappene (temporallappene) dør, uavhengig av årsak og type.

Symptomer og funn

Denne typen demens skiller seg fra andre demenstilstander ved at pasienten først og fremst endrer seg atferdsmessig (utgjør 55 prosent) eller ved at språket tapes (utgjør 45 prosent). Sykdomsbildet kan være det samme som ved Picks sykdom, som er én av mange former for frontotemporal demens.

Ved atferdsvarianten mister pasienten i startfasen innsikt og får redusert sosial dømmekraft, blir avflatet, får repetitiv atferd og blir etter hvert apatisk. Atferden kan virke bisarr og preges av impulshandlinger. Pasienten blir egosentrisk. Pasienten mister forståelse av og har ingen innsikt i egen situasjon. Etter hvert svekkes hukommelsen og språkevnen.

Det fins to ulike språkvarianter av frontallappdemens. Ved den ene formen svekkes evnen til å produsere ord (motorisk afasi), mens det ved den andre formen svekkes evnen til å forstå innholdet av ord og setninger (sensorisk afasi). Etter hvert som sykdommen utvikler seg tilkommer svekket hukommelse og endring av atferd.

Behandling og prognose

Det finnes ingen behandling. Uansett hvilken variant som foreligger, vil sykdommen bli verre og føre til at personen blir hjelpeløs, som ved andre former for demens.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg