Tegningen viser virusets struktur (delvis gjennomskåret). Viruset har ytterst en dobbelt lipidmembran. Gp 120 og gp 41 er glykoproteiner på virusoverflaten som binder seg til reseptorer (CD4) på overflaten av vertens celler. Ulike proteiner i virusets indre betegnes p 7, p 17 og p 24. Forekomst av p 24 og påvisning av antistoff i pasientens serum mot dette proteinet, brukes i hiv-diagnostikken. I den koniske proteinstrukturen i sentrum av viruset finnes RNA og enzymene revers transkriptase, protease og integrase, som er viktige for virusformeringen i vertcellene. Medikamenter mot hiv-infeksjon hemmer funksjonen av disse enzymene og derved formeringen og frigjøringen av virus. Vi har i dag metoder til å måle mengden virus-RNA i blod til hiv-pasienter, noe man har stor nytte av i behandlingen.
Hiv er et virus som hører til gruppen retrovirus. Hiv-infeksjon kan føre til svikt i immunologiske forsvarsmekanismer. Når kronisk hiv-infeksjon gir et så nedsatt immunforsvar at pasienten får visse alvorlige infeksjoner og/eller spesielle kreftsykdommer, defineres det som aids.
Viruset, som vanligvis betegnes hiv, bør egentlig betegnes hiv-1, idet det også finnes et humant immunsviktvirus 2, hiv-2, som særlig er utbredt i Vest-Afrika.
Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier fant og karakteriserte hiv-viruset i 1983. De ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2008 sammen med Harald zur Hausen som oppdaget human papillomavirus.
Man hadde da i flere år sett pasienter med aids uten at man visste hva årsaken var. Man har kunnet påvise hiv i nedfryste blodprøver fra 1960-årene, men man mener i dag at hiv oppstod i Kamerun kanskje tidlig på 1900-tallet. Det er nå rimelig sikkert at hiv-1 utviklet seg fra «Simian immunodeficiency virus» (SIV) hos sjimpanser. Hvor og hvordan smitte til mennesker første gang skjedde, vet man ikke.
Hiv forårsaker sykdom bare hos mennesket. Høyerestående aper kan smittes, men infeksjonen gir ikke klinisk sykdom. Smitte skjer i første rekke med blod, men andre kroppsvæsker som sæd og morsmelk kan også inneholde virus og overføre smitte. Vanligste smitteoverføringsmåte er seksuell smitte. Smitte gjennom blod og blodprodukter har også bidratt til smittespredningen, spesielt hos blødere som har vært henvist til gjentatte blodtransfusjoner. Mange barn er blitt smittet av sine hiv-infiserte mødre ved fødselen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.