Kolloidosmotisk trykk er et begrep som er knyttet til egenskaper ved tynne hinner, membraner, som er såkalt semipermeable, det vil si at de er delvis gjennomtrengelige, slik at de slipper gjennom vann og små molekyler, men ikke store molekyler, kolloider. Hvis det på begge sidene av en slik membran er løsninger med ulik konsentrasjon av store molekyler, vil det bli osmose, altså vil vann strømme gjennom membranen fra den siden hvor kolloidkonsentrasjonen er minst til der den er størst. En slik osmotisk strøm av vann kan motvirkes og eventuelt stanses av et motsatt rettet mekanisk trykk mot membranveggen.

Faktaboks

Uttale
kolloˈidosmˈotisk trykk

Det osmotiske trykket i blodplasma skyldes de oppløste proteinene, særlig albuminfraksjonen. Det kolloidosmotiske trykket har tilbøyelighet til å trekke væske inn i blodet fra vevene, men motvirkes av det hydrostatiske trykket i kapillarene (hjertets pumpetrykk), som har tilbøyelighet til å filtrere væske fra blodårene ut i vevene. Samspillet mellom disse regulerer utvekslingen av væske og oppløste stoffer mellom blodet og vevene. Det er også av betydning for urinutskillelsen i nyrene.

Kapillær funksjon

Begrepet kolloidosmotisk trykk er viktig for forståelsen av hvordan de minste blodårene, kapillærene, funksjonerer. Kapillærenes vegger er en slik tynn og semipermeabel membran. De viktigste store molekylene, kolloidene, som ikke (eller nesten ikke) kan passere gjennom kapillærveggen, er blodplasmaets proteiner, som er til stede i høyest konsentrasjon på årenes innside. Derved oppstår en tendens til osmose gjennom kapillærveggen, slik at vann vil passere gjennom veggen, fra utsiden mot innsiden, dit hvor de stoffene som ikke kan passere finnes i størst konsentrasjon.

Denne tendensen til innad vannpassasje på grunn av høy kolloidkonsentrasjon i blodet, blir benevnt som blodets kolloidosmotiske eller proteinosmotiske trykk i kapillærene. Dette kolloidosmotiske trykket motvirkes imidlertid av det trykket blodet presses mot kapillærveggens innside med. Størrelsen av det kolloidosmotiske eller proteinosmotiske trykket i kapillærene er lik, og motsatt rettet, det trykket av blodet mot kapillærveggens innside som vil være akkurat tilstrekkelig til å hindre en innad rettet vannpassasje. Blodets kolloidosmotiske trykk i kapillærene hos mennesket er beregnet å være om lag 3,7 kPa (cirka 28 millimeter kvikksølv). Blodets trykk mot kapillærveggens innside kan reguleres og endres av organismen. I én enkelt kapillær (eller kapillærdel) veksler derfor forholdene mellom situasjoner hvor det foregår litt netto vannpassasje inn i åren og situasjoner hvor det foregår litt netto passasje av vann ut av den. Hvilken situasjon som i et gitt øyeblikk foreligger, avhenger da i hovedsak av om størrelsen av blodets trykk mot kapillærveggens innside i øyeblikket er mindre eller større enn blodets kolloidosmotiske trykk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg