miljørettet helsevern

Eksempler på innsatsområder innenfor miljørettet helsevern er inneklima i skoler og barnehager, ulykkespunkt i nærmiljøet, lokale støykilder, tilsyn med drikkevannsforsyningen (sammen med Mattilsynet), samt hygieniske forhold i svømmehaller, frisørsalonger med mer. Næringsmiddelhygiene faller ikke inn under lovgivningen vedrørende miljørettet helsevern, men ivaretas av Mattilsynet. Grensedragningen i forhold til arbeidsmiljø- og forurensningslovgivningen kan i praksis være noe uklar. På mange måter utgjør miljørettet helsevern en sikring i forhold til områder der det ikke finnes annen spesiell lovgivning.

Kommunestyret, eller den det gir fullmakt, skal utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som er tillagt kommunen innenfor miljørettet helsevern. Slik fullmakt er i mange kommuner gitt til kommunelegen. Kommunelegen kan dessuten fatte vedtak på vegne av kommunen i hastesaker.

Siden kommunen er tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern, forekommer det saker der kommunen fører tilsyn med seg selv. Dette gjelder for eksempel inneklima og hygieniske forhold i skoler. På den ene siden er kommunen ansvarlig for driften av skolene og dermed også inneklima og hygieniske forhold. På den annen side er tilsynet med at kommunen følger lovgivningens regler på dette området, tillagt kommunen selv. For at denne ordningen skal fungere tilfredsstillende, kreves stor ryddighet internt i den kommunale forvaltningen.

Bestemmelsene om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven er utdypet med forskrifter, blant annet en generell forskrift, samt en rekke andre forskrifter som omhandler spesielle områder; for eksempel innen vannforsyning, hygieniske forhold i skoler og barnehager, svømmehaller og badeanlegg med mer. Mange av disse forskriftene er bygd opp omkring det samme internkontrollprinsippet (se internkontroll) som finnes for eksempel i arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at den som er ansvarlig for driften av virksomheten, selv skal ha ordninger for å påse at driften foregår i samsvar med kravene i lovgivningen.

Kommunen kan, for å ivareta sine oppgaver innen miljørettet helsevern, kreve utredning av de helsemessige konsekvensene av ulike tiltak og tjenester i lokalsamfunnet. I visse tilfeller har man plikt til å varsle kommunens miljørettede helsevern om iverksetting av virksomhet, og i noen tilfeller kreves godkjenning før virksomheten etableres. Dette gjelder for eksempel ved etablering av frisørsalonger. Kommunen kan også pålegge den som er ansvarlig for en virksomhet, å rette opp forhold som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Dersom virksomheten medfører overhengende fare for helseskade, kan kommunen kreve at virksomheten stanses. Det kan på visse vilkår også gis tvangsmulkt dersom pålegg om retting ikke følges opp. Loven inneholder også bestemmelser om straff dersom regler innenfor miljørettet helsevern brytes.

Kommunens vedtak innenfor miljørettet helsevern kan påklages til fylkesmannen.