Nyrebekkenkreft er en kreftsvulst utgått fra nyrebekkenet eller nyrebekkenets forgreninger (calyces).
Svulster som utgår fra nyrebekkenet er som regel ondartede, altså kreftsvulster. Svulstene kan være overflatiske, stilkede eller mer bredbasede. De siste har en sterkere tendens til å vokse i dybden og inn i nyrevevet og også spre seg.
Nyrebekkensvulster utgår fra det såkalte overgangsepitelet. Dette epitelet kler både nyrebekkenet, urinlederen og blæren. Nyrebekkensvulster har derfor flere likhetstrekk med blæresvulster (blærekreft), men er langt sjeldnere. Tobakksrøyking er en viktig årsaksfaktor. Sykdommen er omtrent tre ganger vanligere hos menn enn hos kvinner.
Et viktig tegn på nyrebekkenkreft er først og fremst blod i urinen (hematuri). Ofte vil blødningen være synlig for det blotte øye. Hvis blødningen gir opphav til blodkaker (koageldannelser), kan pasienten få smerter som ved nyrestein. Av og til kan smerter i flanken være fremtredende. Hvis pasienten har allmennsymptomer som kvalme, vekttap eller slapphet, er det som regel uttrykk for en langtkommen sykdom.
Diagnosen stilles vanligvis ved CT-undersøkelse. Man finner en tydelig kontrastdefekt. I uklare tilfeller kan man ved ureterorenoskopi se selve svulsten og også ta vevsprøve av den. Hos pasienter med nyrebekkensvulst vil også cytologisk undersøkelse av urinen påvise svulstceller.
Behandlingen er kirurgisk og består i å fjerne både nyren og hele urinlederen (nefroureterektomi). Det kan gjøres ved en åpen operasjon eller ved laparoskopi. Ved langtkommen sykdom med kreftspredning kan cellegift være aktuelt, og denne kan være svært virkningsfull ved denne svulstformen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.