Sårbehandling er medisinsk førstehjelp ved skader på huden eller slimhinnene, som har oppstått ved slag, stikk, kutt, skrubb, bitt, forbrenning eller forfrysning, eller ved kjemisk etsing eller elektrisk påvirkning.

Man skiller mellom enkle sår, hvor bare huden eller slimhinnen er skadet, og kompliserte sår, hvor det er skade av dypereliggende strukturer, som store kar, nerver, sener, knokler eller indre organer.

Generelle retningslinjer

Ved sårbehandling er det svært viktig at man renser såret grundig for å forebygge sårinfeksjon. Det beste er å skylle såret omhyggelig med sterilt (kokt), fysiologisk saltvann, men man kan også bruke vann rett fra kranen. Til rensingen bør det ikke brukes desinfiserende midler, fordi de er like skadelige for cellene som for bakteriene. Er såret veldig forurenset, kan man bruke grønnsåpevann eller hydrogenperoksid, som utvikler oksygen og bruser opp, slik at smuss fjernes fra alle kroker.

Hvis såret er eller kan være forurenset av jord, og den skadede ikke er vaksinert mot stivkrampe, bør det gis en innsprøytning med stivkrampeserum, og vaksinasjon innledes. Pasienter som er vaksinert mot stivkrampe for mer enn to år siden, gir man en oppfriskningsdose. Se stivkrampevaksine.

Et åpent sår som blir renset ved frisk blødning, er ikke så utsatt for å bli infisert, men både stikksår og knusningssår gir god grobunn for bakterier og er vanskelige å rense. Knusningssår bør alltid behandles av lege, fordi ødelagt vev skal fjernes gjennom en sårrevisjon. Sårrevisjon gjøres med lokal eller full bedøvelse. Sår som skyldes elektrisk forbrenning, bør helst behandles på sykehus, siden det kan gå dager før man kan vurdere skadenes omfang i dybden.

Et rent sår med gap eller sprik mellom vevskantene bør lukkes med kirurgisk sutur for best tildeling og minst mulig arrdannelse. Dette kan utføres på ulike måter og med ulike teknikker, avhengig av hvor på kroppen (som ekstremiteter eller ansikt) og i hvilket omfang såret er. På mindre sår og overflater kan man vurdere å bruke kirurgisk teip (strips) eller kirurgisk lim for å samle sårflatene mot hverandre.

Mindre sår kan beskyttes med en gaskompress som festes med plaster som ikke dekker såret. Rett væskenivå i såret er viktig for at et sår skal gro. Imidlertid kan for mye væske fra såret også være skadelig. Et sår skal ikke avkjøles, da dette kan forsinke sårtilhelingen.

Typer sår

Skrubbsår og overflatiske rifter

Sårplaster

Sårplaster har en liten gaskompress på midten av den siden som vender inn mot såret. Gaskompressen sørger for å ta opp blod og sårvæske.

Sårplaster
Av /Shutterstock.

Skrubbsår og overflatiske rifter renses med vann, såpevann eller sårvaskemiddel, og dekkes med ren bandasje eller plaster.

Snittsår og kuttsår

Snittsår og kuttsår kan blø sterkt og dermed trenge en trykkbandasje. Hvis såret er så dypt at det er fare for skade av dypere strukturer, eller hvis såret spriker sterkt, bør en lege se på såret. I mellomtiden dekkes det med ren bandasje. Det må imidlertid aldri legges bomull direkte mot et åpent sår.

Stikksår

Sår som skyldes spiker, piggtråd og andre spisse gjenstander kan gi dype sår med liten innstikksåpning. Det kan da være fare for betennelse i dybden, og såret bør undersøkes av lege. Alle stikksår i bryst, buk eller ledd må vurderes av lege.

Knusningssår

Knusningssår forårsaket av stumpe slag kan knuse vevet med fare for betennelse. Slike sår må renses godt og helst undersøkes av lege.

Kroniske sår

Kroniske sår er gjerne kompliserte sår, hvor sårdannelser oppstår og tildelingen forulempes grunnet underliggende sykdom, som diabetes, karsykdom eller immunsvekkelse.

Liggesår (dekubitus)

Liggesår eller trykksår oppstår der det forekommer trykk mellom vev og harde overflater, for eksempel mellom madrass/underlag og beinstrukturen. Typiske steder er på sete eller glutealregionen hos sengeliggende pasienter eller personer med lammelser som har vansker for å bevege seg. God forebygging av liggesår er viktig for å unngå dette. Mekanisk oppstår såret ved at vevet opplever for stort trykk over for lang tid, med redusert blodsirkulasjon, vevsskade, vevsnekrose og sårdannelse. Sårtilhelingen forringes ved samme mekanisme om en ikke avlaster trykk mot hud og vev, og kan føre til forverring, infeksjon og i verste fall sepsis.

Fremmedlegemer

Fremmedlegemer i sår, som glassbiter, småstein, trefliser og lignende, må fjernes fordi de ellers lett kan gi betennelse. Er det vanskelig å få fjernet fremmedlegemet, eller hvis det er en større skade, må lege kontaktes. Større fremmedlegemer eller gjenstander som sitter dypt, må ikke fjernes.

Gnagsår og vannblemmer

Gnagsår og vannblemmer blir lett betente. Slike skader dekkes med ren bandasje og beskyttes mot fortsatt gnag eller trykk.

Gnagsårplaster
Gnagsårplaster
Av /Shutterstock.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg