Skjoldbruskkjertelen er fortil bundet til luftrøret med en kapsel av løst bindevev og følger strupehodet i dets bevegelser, men er i normal tilstand så liten og bløt at den verken kan sees eller føles utvendig.
Vanligvis veier den 20–50 gram og er forholdsvis størst hos kvinner, hvor den også kan forstørres noe under menstruasjon og graviditet. Kjertelen er rød-brun av farge og består av to ovale sidelapper (lobus dexter & sinister), forbundet ved en midtlapp (isthmus), som befinner seg i høyde med andre og tredje bruskring i luftrøret. Sidelappene når litt opp på strupehodets skjoldbrusk, som har gitt kjertelen navn.
Varianter kan forekomme, og av og til finnes det også en såkalt pyramidelapp (lobus pyramidalis): en smal vevsstrimmel som strekker seg opp over strupehodets forside og kan nå helt opp til tungebeinet (os hyoideum). Den er en påminnelse om at kjertelen under fosterutviklingen dannes som en nedposning fra munnhulens bunn. På baksiden av kjertelen ligger på hver side de små biskjoldbruskkjertlene, som produserer parathyreoideahormon som er av betydning for omsetningen av kalsium.
Skjoldbruskkjertelen er omgitt av en dobbel bindevevskapsel: en ytre og en indre kapsel av relativt fast, elastisk bindevev, som også danner støttevevet i kjertelens indre. På hver side står den i nær forbindelse med nervus laryngeus recurrens.
Kommentarer (2)
skrev Liv Karin Hegerland
skrev Jens Petter Berg
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.