Aktinobakterier

Aktinobakterier er en artsrik klasse av bakterier. Aktinobakerier er vanlige i jord og på planterester, og spiller en viktig rolle i nedbrytning av organisk materiale og dannelse av humus. De gir jord en karakteristisk lukt, som blant annet skyldes stoffet geosmin, som også kjennetegner lukten etter regn.

Faktaboks

Etymologi: gresk aktis, ‘stråle’ og bakterion, ‘liten stav’.
Også kjent som: Actinobacteria

Aktinobakteriene produserer en rekke kjemiske stoffer som hemmer vekst av bakterier, og dette er en viktig egenskap i jorda som økosystem og i konkurranse mellom arter.

Noen aktinobakterier kan forårsake sykdom (de er patogene) mens andre er nyttige i industrien eller som produsenter av antibiotika.

Beskrivelse

Noen arter danner greinete filamenter som ligner sopphyfer, og de ble tidligere derfor kalt strålesopper og aktinomyceter.

Levevis

Aktinobakteriene kan være frittlevende eller kommensaler, og de kan også leve i vann. Noen er parasitter på mennesker, dyr og planter. Noen er varmekjære (termofile).

De fleste artene er saprofytter og henter sin næring fra organisk materiale (kjemoorganotrofe).

Aktinobakterier kan danne sporer i enden av filamentene. Hos arter som ikke kan lage sporer stopper veksten og filamentene omdannes til kokker eller baciller. Celleveggen innholder peptidoglykan.

Slekter og arter

Blant viktige slekter er Actinomyces som kan forårsake sykdommen aktinomykose på mennesker og forskjellige pattedyr.

Frankia

Slekten Frankia omfatter arter som kan binde fritt nitrogen. De lever i symbiose med ulike plantearter, blant annet pors, og or, der de finnes i små svulster på røttene.

Corynebacterium

Slekten Corynebacterium omfatter arter som er nyttige i industrien, for eksempel til produksjon av aminosyrer eller til lagring av ost, men også patogene arter, som Corynebacterium diptheriae, som gir difteri.

Mycobacterium

Slekten Mycobacterium har fettrik og beskyttende cellevegg. Mycobacterium lepra gir lepra. Mycobacterium tuberculosis gir tuberkulose, kalt tæring i gamle dager, en meget fryktet fattigmanns lungesykdom, som nå er på ny fremmarsj.

Streptomyces

Slekten Streptomyces inneholder rundt 500 arter, de fleste saprofytter. Noen er parasitter på planter, mest kjent er flatskurv på potet. Andre arter har fått betydning som produsenter av forskjellige antibiotika, blant annet aureomycin, erytromycin, kloramfenikol, neomycin, streptomycin, terramycin og tetrasykliner.

Slekten Streptomyces bidrar også til lukten etter regn, kalt petrichor, som blant annet skyldes geosmin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bakterier

Reidun Sirevåg

professor emeritus, Universitetet i Oslo