Norsk lege og psykiater. Regnes som grunnleggeren av fagområdet katastrofepsykiatri, blant annet inspirert av egne erfaringer som motstandsmann under krigen. Sund var i mange år sjefspsykiater ved Forsvarets sanitet og ble i 1978 utnevnt til professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.

Arne Sund vokste opp i Grue. Han var med i Milorg under andre verdenskrig. Siden utdannet han seg til lege og tjenestegjorde deretter i Tysklandsbrigaden som bataljonslege. I 1952 var han ved det norske feltsykehuset i Korea og fikk førstehåndserfaring med stressreaksjonene hos stridende og sårede amerikanske soldater og med sivilbefolkningens krigspåkjenninger. Det faktum at Arne Sund i sine unge år hadde deltatt i to kriger medførte at han ble et viktig tidsvitne. Erfaringene skulle bli bestemmende for hans senere legegjerning og virke innen psykiatrien. Men først skaffet han seg bred erfaring gjennom allmennpraksis i Hønefoss. Han ble dernest tilsatt som sjefspsykiater i Forsvaret hvor han bygde opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO. Som administrerende overlege ved Universitetets psykiatriske klinikk etablerte han det første kriseteam i 1974.

I 1978 ble Sund utnevnt til professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo med katastrofepsykiatri som forsknings- og undervisningsområde. Dette var det første professoratet i verden innen dette fagområdet. Sund sluttet i sin stilling i 1984 og arbeidet en periode som bedriftslege i Hønefoss før han pensjonerte seg.

Allerede i 1957 hadde en forskergruppe med norske leger begynt å kartlegge de helseskadelige følgene av det mest ekstreme voldsmiljø verden til nå har sett – de nazistiske dødsleirene. Disse pionerstudiene la en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget for fagfeltet psykotraumatologi. Mens Leo Eitinger ble grunnleggeren av den medisinske viktimologien, læren om aggresjonens virkning på ofrene, ble Sund en av grunnleggerne av katastrofepsykiatrien, et fag som har fått økende internasjonal betydning. Globalt er katastrofer et alvorlig og økende problem, særlig i fattige land.

Et viktig element i katastrofepsykiatrien er ikke å sykeliggjøre normale psykiske reaksjoner på svære ytre belastninger. Informasjon til befolkningen og helsetjenesten om hva som er normale psykiske og fysiske reaksjoner på stress har vært særlig viktig i denne sammenheng. Det har også vært viktig å understreke at støtte fra de nærmeste og fra kolleger er den viktigste kilden til å mestre og overkomme belastningene. Profesjonell hjelp er bare unntaksvis nødvendig.

Senere er katastrofepsykiatri videreutviklet av en av Sunds elever, Lars Weisæth. Gjennom de siste årene er traumepsykiatrien blitt inkorporert i militærpsykiatrien og i alminnelige psykiatri. I mange kommuner og bedrifter er det etablert krisegrupper som kan tre støttende til og veilede i bearbeidelsen av traumatiske hendelser. Mange av de tiltakene som ble satt inn etter terrorangrepene 22. juli 2011 var basert på forskning som Arne Sund tok initiativ til omkring 1970.

Sund A. Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge. 154 s, ill. Hønefoss: Forsvarets sanitet, 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.