barneleddgikt

Oligoartikulær type utgjør omtrent halvparten av alle tilfellene. Den rammer maksimalt fire ledd. Vanligvis rammes knær, ankler, albuer og kjeveledd. Denne typen er vanligst blant jenter.

Symptomene varierer fra barn til barn. De hovne leddene er ikke nødvendigvis smertefulle, og barna kan virke ganske friske. Man kan oppdage at barnet halter eller ikke retter ut et kne eller en albue. Omtrent 20 prosent rammes av øyebetennelsen uveitt som må behandles av øyelege.

Ved undersøkelse kan de angrepne leddene være hovne, varme og noe ømme. Blodprøver kan vise litt forhøyet CRP og SR. Mange har økt nivå av antinukleære antistoff (ANA). Ultralyd- eller MR- undersøkelser viser typiske tegn på revmatisk leddbetennelse (artritt). Dersom sykdommen har utviklet seg over lengre tid, kan vekstforstyrrelser i leddet påvises ved røntgenundersøkelser. Regelmessige kontroller hos øyelege er nødvendig for å oppdage øyebetennelse og forebygge synstap.

Behandling inkluderer å punktere hovne ledd og sprøyte inn kortison (under narkose for små barn). NSAID-tabletter eller stikkpiller har også effekt. Sykdomsdempende legemidler som for eksempel metotreksat og biologiske medikamenter brukes i noen tilfeller. Fysioterapi for å hindre tilstivning i angrepne ledd kan være viktig.

Hvis fem eller flere ledd blir angrepet utover de første seks månedene, kalles sykdommen utvidet oligoartikulær barneleddgikt.

Polyartikulær type rammer fem eller flere ledd de første seks månedene av sykdommen. Den utgjør rundt 20–30 prosent av alle tilfellene. Jenter rammes oftere enn gutter.

Symptomene er som ved oligoartikulær type, men med flere ledd angrepet. Artritt i fingre og tær er vanlig hos barn over ti år. Noen er utsatt for øyebetennelser i form av uveitt.

Diagnosen stilles ut fra symptomer og legeundersøkelse. Blodprøver viser oftest forhøyet CRP og SR. Revmatoide faktorer i blodet (RF eller anti-CCP) påvises ofte hos eldre barn, og sykdommen kalles da seropositiv barneleddgikt. Denne formen ligner leddgikt hos voksne.

Behandlingen skal forhindre varige skader. Leddinjeksjoner med kortison og NSAID-tabletter kombineres ofte med sykdomsdempende medikamenter, ofte metotreksat. Biologiske legemidler kan også være aktuelt. Fysioterapi bidrar til å hindre tilstivning og varig leddskade.

Systemisk type er en akutt form for barneleddgikt som utgjør 10–20 prosent av alle tilfellene. Sykdommen begynner oftest i 2–3-årsalder, og jenter og gutter rammes omtrent like ofte.

Symptomene begynner ofte med høy feber uten at infeksjon foreligger. Febertopper kommer og går flere ganger daglig. Utmattelse og et lyserødt utslett kan følge febertoppene. Leddbetennelsene (artritt), hovne lymfeknuter, forstørret lever og milt og betennelse i hjerteposen (perikarditt) og lungehinner (pleuritt) forekommer også.

Det finnes ingen spesiell diagnostisk test for systemisk type. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og forskjellige undersøkelser. Blodprøver viser høye utslag i CRP, høy senkningsreaksjon (SR), økt antall hvite blodceller og høyt nivå av ferritin.

Behandling med interleukin-1-hemmere (anakinra, canakinumab) eller kortikosteroider har vanligvis god virkning.

Denne typen barneleddgikt kjennetegnes av betennelse i senefester (entesitt), ofte ved akillessenen og artritt i store ledd som knær, ankler og hofter. Hos eldre barn kan artritt i iliosakralledd (mellom korsrygg og bekken) også forekomme, likt Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) hos voksne. Sykdommen rammer flest gutter og er vanligst hos personer med den genetiske vevstypen HLA-B27. Betennelser i øyne (uveitt) kan være en komplikasjon.

Behandlingen omfatter fysioterapi, egentrening, NSAID, injeksjoner med kortison i hovne ledd, og sykdomsdempende biologiske legemidler i noen tilfeller.