Bifidobacterium er en slekt med mange arter av grampositive, anaerobe staver med uregelmessig form. De omdanner glukose til melkesyre og eddiksyre ved gjæring og ble tidligere plassert sammen med melkesyrebakteriene. I motsetning til melkesyrebakteriene produserer imidlertid Bifidobacterium eddiksyre i tillegg til melkesyre via en helt spesiell biokjemisk gjæringsvei («bifidoveien»). Dette gir dem mer energi fra glukose enn det melkesyrebakteriene får.

Arter av Bifidobacterium lever først og fremst i tarmsystemet hos mennesker og andre dyr hvor de deltar i nedbrytningen av kosten. De er også påvist på huden og i vagina hos mennesker.

Mange arter av Bifidobacterium krever bestemte aminosyrer og aminosukkere (glukosamin) for å vokse. Årsaken er at de ikke selv kan produsere glukosamin som de trenger for å syntetisere peptidoglykan til celleveggen. Blir det mangel på denne forbindelsen, fører det enten til at cellene ikke vokser, eller at de får uregelmessige, rare former. Morsmelk inneholder nettopp disse sjeldne amino-oligosakkaridene for eksempel glukosamin, og B. bifidum og andre arter i slekten er dermed spesielt tilpasset å vokse på morsmelk fordi dekan utnytte disse forbindelsene.

Noen arter av Bifidobacterium, for eksempel B. bifidum, dominerer i tarmsystemet hos nyfødte barn som får morsmelk. Andre arter av Bifidobacterium som kan finnes i morsmelk er B. brevis. og B. longum. Fordøyelsessystemet hos nyfødte er sterilt, men får raskt tilført bakterier fra moren. Bakteriene kommer fra morens hud til den nyfødte under fødselen og er normalt den aller første bakteriearten som slår seg ned i fordøyelsessystemet hos et menneske, og bifidobacterium dominerer i tarmen hos de fleste spedbarn.

Etter hvert som barnet avvennes fra morsmelk, endrer sammensetningen av mikrofloraen i tarmen seg hos barnet. Bifidobakteriene blir færre, og med tiden blir floraen mer og mer lik den vi finner hos voksne.

Kumelk inneholder ikke de samme aminosukkerne som vi finner i morsmelk, og barn som får kumelk eller morsmelkerstatning har derfor en helt annen sammensetning av mikrofloraen i tarmen. Hos disse barna er mikrofloraen dominert av melkesyrebakterier fra slekten Lactobacillus.

Arter av Bifidobacterium utnyttes også i forbindelse med bruk av probiotika.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer probiotika som «levende mikroorganismer som når de inntas i passende mengder har positiv virkning på vertens helsetilstand». Arter av Lactobacillus og Bifidobacterium er de vanligst brukte mikroorganismene. De inntas vanligvis ved å spise gjærede melkeprodukter som for eksempel yoghurt eller andre produkter. Hensikten er å bli kvitt problemer med tarmsystemet og eventuelt gjenopprette balansen i mikrofloraen i tarmen. Dette skjer ved at bakteriene som tilføres konkurrerer ut eventuelle sykdomsbakterier.

Noen arter av Bifidobacterium er helsebringende ved at de nedregulerer sekresjonen av cytokiner, som er de molekylene i immunsystemet som forårsaker betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg