Ved ringfingeren kan man se at senen fra håndflaten over til fingeren er mer spent enn for de øvrige fingrene.
Krokfinger er skrumping (fibrose) av håndflatens seneplate (palmaraponeurosen) med ledsagende krumming av særlig lille- og ringfinger. Tilstanden utvikler seg som regel langsomt og begynner ofte med en følbar knute i håndflaten.
palmar fibromatose, Dupuytrens kontraktur etter den franske kirurgen Guillaume Dupuytren (1778–1835)
Krokfinger øker med alder, og rammer menn syv til ti ganger hyppigere enn kvinner. Tilstanden er spesielt vanlig i Skandinavia, der den rammer mer enn 40 prosent av menn over 70 år. Krokfinger omtales derfor av og til som «Viking disease».
Årsaken er ukjent, men det er en arvelig predisposisjon, i tillegg til at etnisitet spiller en rolle. Det er mulig at spesielle belastninger i forbindelse med arbeid spiller en rolle. For eksempel hyppige støt mot håndflaten. Visse medikamenter kan gi krokfinger etter lengre tids regelmessig inntak. Alkohol, tobakksbruk og sukkersyke er også kjente risikofaktorer for krokfinger.
Tilstanden gir ikke smerter. Den begynner med små fortykkelser i seneplaten og dannelse av knuter og strenger i håndflatens fascie (Det er ikke senene til fingrene som rammes). Som regel kjenner man det først i håndflaten. Lillefingeren er den fingeren som er hyppigst rammes først. Tilstanden er ofte dobbeltsidig, men kan være enkeltsidig.
Behandling er ikke nødvendig før kontrakturen er så stor at det skaper problemer i hverdagen. En tommelfingelregel er at dersom pasienten kan legge håndflaten flatt mot en bordflate er det ikke nødvendig med tiltak (Tabletop test). Det har de siste årene kommet nye og enklere behandlingsmuligheter. Nåletomi eller perkutan nålefasciotomi er en enkel behandling der den fibrøse strengen skjæres over med en nål i lokalbedøvelse. Dette kan gjøres på poliklinikken, og innebærer lite plager for pasienten. Etter behandlingen får pasienten en nattskinne som holder fingeren strak. Denne behandlingen er ganske effektiv, men kontrakturen kommer ofte tilbake. Inngrepet kan gjentas flere ganger. Ved store kontrakturer eller sviktende behandling kan det være aktuelt med åpen kirurgi. Ved inngrepet fjernes det forandrede bindevevet slik at fingeren kan rettes ut igjen. Injeksjoner av kortikosteroid kan redusere knutene tidlig i forløpet, men anbefales ikke over lengre tid på grunn av risiko for at sener kan ryke.
Tidligere var det mulig med en ezymbehandling. Et enzym (kollagenase) som bryter ned bindevev sprøytes inn i bindevevstrengen. En dag eller to senere kommer pasienten tilbake for å få rettet ut fingeren i lokalbedøvelse, slik at strengene ryker. Enzymehandlingen har en del bivirkninger som blødninger, forbigående smerter og hevelse, sprekker og fissurer i huden, seneskade og allergiske reaksjoner. Enzymet for slik behandling er avregistrert i Europa og er ikke lenger tilgjengelig i Norge, men brukes fremdeles i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.