Ehlers-Danlos' syndrom er en gruppe arvelige bindevevssykdommer som påvirker bindevev i blant annet huden, leddene og indre organer. Årsaken er forandringer i gener som gir svakhet i eller mangel på bindevevsproteinet kollagen.

Det finnes 13 typer Ehlers-Danlos’ syndrom. De best kjente typene av Ehlers-Danlos’ syndrom er klassisk type, hypermobil type og vaskulær type. Bindevevssykdommene kalles syndromer fordi alle typene kan gi forandringer i flere ulike organsystemer, og diagnosene i stor grad bygger på kliniske funn.

Medisinsk behandling har som mål å forebygge komplikasjoner ved de ulike typene Ehlers-Danlos’ syndrom. Fysikalsk-medisinsk behandling kan redusere smerter og feilstillinger av ledd. Kirurgisk behandling kan være aktuelt ved noen av typene. En del pasienter har behov for spesialisert tannbehandling. Ved den vaskulære typen av Ehler-Danlos' syndrom behandles pasientene med blodtrykksmedisin for å redusere risikoen for skade av hovedpulsåren (aorta).

For de fleste typene avhenger prognosen av funksjonen til pasientens bevegelsesapparat. Ved den vaskulære typen er gjennomsnittlig forventet levealder redusert på grunn av skjørt vev i store blodårer og andre organer. Likevel lever noen pasienter med vaskulær type et langt liv uten slike problemer.

Forekomst

Tilstandene forekommer hos til sammen om lag én av 10 000 personer og er like vanlig hos kvinner og menn. Den hypermobile typen er vanligst. Forekomsten av både den klassiske og den vaskulære typen er rundt én av 100 000. Mange personer i den øvrige befolkningen har plager og symptomer fra hud og ledd, men Ehlers-Danlos’ syndrom er en sjelden årsak til dette.

Årsak

Årsaken til hypermobil type Ehlers-Danlos’ syndrom er ikke kjent, og kan skyldes et samvirke av flere ukjente faktorer. For alle de andre typene er årsaken bare én eller to sykdomsgivende varianter i ett av genene som påvirker kroppens produksjon av bindevevsproteinet kollagen. I de fleste tilfellene er varianten nedarvet fra en av foreldrene, men den kan også være nyoppstått hos pasienten. Det finnes mer enn 20 typer kollagen i kroppen. Varianten gjør at visse kollagenfibre i bindevevet blir svakere, eller at det dannes for lite av dem. De ulike måtene Ehlers-Danlos’ syndrom kan komme til uttrykk på skyldes at ulike typer kollagen finnes i bindevevet i mange deler av kroppen, slik som huden, leddene, indre organer, sener og hinner, og blodårenes vegger.

Arvegangen er for noen typer autosomal dominant, for andre autosomal recessiv. Autosomal dominant arvegang innebærer at det vil være 50 prosent sannsynlig at pasientens barn arver sykdommen. Ordet autosomal henspeiler på at sykdomsgenet sitter på ett av kromosomene som ikke er X eller Y, og nedarves like sannsynlig til barn av begge kjønn. Dominant betyr at man bare trenger én slik variant for å få sykdommen.

For noen av typene er arvegangen autosomal recessiv, også kalt vikende. Det betyr at effekten av en sykdomsgivende genetisk variant vil vike for effekten av en som ikke er sykdomsgivende. I så fall må pasienten arve en sykdomsgivende variant i begge sine genkopier for at sykdommen skal slå ut. Da vil både mor og far være arvebærere, oftest friske.

Hypermobil type Ehlers-Danlos’ syndrom er spesiell. Denne typen ser ut til å følge et autosomalt dominant arvemønster i noen familier. Det kan også tenkes at det er generalisert leddhypermobilitet som nedarves dominant, og at flere faktorer kan virke inn på komplikasjonene som utgjør diagnosen.

For de fleste typene er en sykdomsgivende variant i et gen som koder for produksjonen av kollagen nødvendig for å få diagnosen. Det er blitt påvist en sykdomsgivende variant i COL5A1 eller COL5A2 hos rundt 90 prosent av dem som oppfyller de kliniske kriteriene som skal gi sterk mistanke om klassisk type Ehlers-Danlos’ syndrom og i COL3A1 hos mer enn 95 prosent ved klinisk vaskulær type. De kliniske kriteriene er beskrevet i klassifikasjonen av typer Ehlers-Danlos’ syndrom som ble publisert i 2017. Funn av en sykdomsgivende genvariant er nødvendig for å bekrefte diagnosen. Det er ikke gitt at enhver sykdomsgivende variant i ett av de kjente sykdomsgenene gir Ehlers-Danlos’ syndrom. Noen av genene er også forbundet med andre tilstander. Likevel, i en familie med diagnosen, forventes det at det er den samme sykdommen man vil få om man arver familiens variant.

Symptomer og funn

Sykdomstegn kan være til stede fra fødselen, men kan være vanskelig å vurdere hos barn. Spesielt gjelder dette leddene og huden. Komplikasjoner i bevegelsesapparatet oppstår gjerne i voksen alder og kan bli mer uttalt i løpet av livet. Rift- og sprekkdannelse i indre organer og blodårer skyldes skjørt vev og forekommer oftest hos voksne med den vaskulære typen.

Hud og hinner

Overstrekkbar hud
I noen tilfeller kan huden være overstrekkbar hos personer med Ehler-Danlos' syndrom.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Huden kan være myk og iblant overstrekkbar. Overstrekkbarhet skal testes og måles på bestemte steder på kroppen. Huden kan også være tynn og ha vansker med å lage arr. Dette gir såkalt sigarettpapirtynne (atrofiske) arr. Ved noen av typene har pasienter løs og hengende hud, ved andre rynker i håndflaten. Svakhet i bindevevshinner kan gi brokk flere steder i kroppen.

Bevegelsesapparatet

Hypermobil tommel
Hvis tommelen kan legges ned på underarmen, gir det ett poeng i Beighton-skåren.
Hypermobil tommel
Av /Shutterstock.

Generalisert hypermobilitet av ledd er typisk for Ehlers-Danlos’ syndrom, samtidig som det også er vanlig i den friske befolkningen. Studier tyder på at nær 20 prosent av skandinaver har hypermobile ledd. For å bekrefte hypermobilitet må bevegeligheten måles med en standardisert test av flere, bestemte ledd. Beightons skala er mest brukt.

Noen mistenker at de har Ehlers-Danlos syndrom bare fordi de har hypermobile ledd, men systematisk undersøkelse med kliniske kriterier kan raskt bekrefte eller avkrefte mistanken. Mange pasienter med Ehlers-Danlos syndrom opplever at store ledd kan gå ut av ledd, og ved noen typer har pasienten begge hoftene ute av ledd ved fødselen. Ledd finnes også i ryggraden, som kan bli krum og skjev (kyfose eller kyfoskoliose).

Osteopeni innebærer for lite beinvev, og kan være et forstadium til osteoporose. Noen pasienter har bøyde rørknokler i lemmene Ved noen typer kan personen være kortvokst, og ha spesielle ansiktstrekk. Hypermobile ledd kan føre til forsinket motorisk utvikling hos barn.

Hjerte- og karsystemet

Mange personer med Ehlers-Danlos’ syndrom får lett blåmerker. Det er svært vanlig at friske personer også føler at de har lett for å få blåmerker, så dette er et lite spesifikt sykdomstegn. Blåmerkene ved Ehlers-Danlos’ syndrom skyldes at små blodårer sprekker, ikke at det er noen galt med blodets koagulering, slik det er ved blødersykdom. Hos personer med den vaskulære typen er hudblødningene ofte større enn vanlige blåmerker og oppstår tilsynelatende spontant.

Også større blodårer kan sprekke, ikke sjelden hos unge voksne. Det kan også bli en spesiell type sprekkdannelse i blodårer i hodet, såkalt karotid-kavernøs sinusfistel, som gir en lokal forbindelse mellom det venøse og arterielle systemet, med risiko for blødning. Bare den vaskulære typen gir nevneverdig økt risiko for arteriesykdom med utvidelse (aneurismer). Aorta kan også sprekke akutt uten forutgående utvidelse.

En bestemt, ekstremt sjelden type Ehlers-Danlos’ syndrom kan gi alvorlig fremadskridende hjerteklaffsykdom.

Andre organer

Ved den vaskulære typen Ehlers-Danlos’ syndrom kan unormalt kollagen gi skjørt vev i så vel huden som indre organer, noe som kan føre til sprekkdannelse av store arterier og av livmor.

Øyet

Ved en type Ehlers-Danlos’ syndrom er bindevevet i øyets hornhinne skjørt. Det kan også oppstå avleiring av celler fra hornhinnen i en, sett fra siden, kjegleaktig form utenpå øyet.

Tenner

Det finnes også en type Ehlers-Danlos’ syndrom der hovedsymptomene kommer fra tenner og tannkjøtt (periodontittypen). Tennene kan løsne, og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet. Problemer med tenner og tannkjøtt kan også sees ved andre typer.

Diagnostikk

Det er typisk for arvelige bindevevssykdommer at mange av symptomene også er vanlige i den friske befolkningen. Derfor må diagnostiske kriteriene følges nøyaktig.

Diagnostikk av Ehlers-Danlos’ syndrom er blitt enklere på grunn av forbedret genetisk diagnostikk og etter at en internasjonal ekspertgruppe i 2017 foreslo en ny klassifisering med diagnostiske kriterier for hver enkelt type. Ved symptomer som gir mistanke om at pasienten har eller er i ferd med å utvikle syndromet, kan legen som bekrefter symptomene bestille en diagnostisk genetisk undersøkelse.

Mange pasienter med Ehlers-Danlos’ syndrom blir diagnostisert fordi deres nære slektninger har syndromet. Ved symptomer som gir mistanke om at de har eller er i ferd med å utvikle syndromet, kan det bestilles testing for familiens genvariant dersom slektningen samtykker til innsyn i sin journal. Personer som ennå ikke har symptomer, men som ønsker å få vite om de har arvet den sykdomsgivende varianten, henvises til en avdeling for medisinsk genetikk for å få den genetiske veiledningen som er lovbestemt før prediktiv genetisk testing. Unge mennesker som tester positivt for en sykdomsgivende variant i et kollagen-gen oppfyller ofte ennå ikke de diagnostiske kriteriene, men kan «vokse seg inn» i diagnosen med årene. Så lenge en person kun har positiv gentest, men ikke oppfyller kriteriene, har hen ikke diagnosen.

Når pasienten har relevante symptomer kan enhver behandlende lege igangsette genetisk diagnostisk utredning. Et unntak er hypermobil type Ehlers-Danlos’ syndrom, som i Norge diagnostiseres ved de regionale fysikalsk-medisinske avdelingene.

Behandling

Medisinsk behandling har som mål å forebygge komplikasjoner ved de ulike typene Ehlers-Danlos’ syndrom. Fysikalsk-medisinsk behandling med rett opptrening kan redusere smerter og feilstillinger av ledd. Kirurgisk behandling kan være aktuelt ved noen av typene. En del pasienter har også behov for spesialisert tannbehandling. Ved den vaskulære typen behandles pasientene med blodtrykksmedisin for å redusere risikoen for skade av hovedpulsåren (aorta). Kirurgiske inngrep må begrenses på grunn av risiko for blødninger og skjørhet i vev.

Prognose

Forventet levetid har så langt vært redusert ved den vaskulære typen Ehlers-Danlos’ syndrom, men på grunn av forbedret genetisk diagnostikk, bildediagnostikk, blodtrykksbehandling og kirurgiske metoder er det ikke mulig å si hva den forventede levealderen vil være hos dagens pasienter. Ved de andre typene Ehlers-Danlos’ syndrom er det ikke grunnlag for å forvente redusert levetid, med unntak av medfødte tilfeller med alvorlige problemer hos nyfødte.

Historikk

Tilstanden har fått navn etter den danske hudlegen Edvard Lauritz Ehlers (1863–1937) og den franske hudlegen Henri-Alexandre Danlos (1844–1912).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg