Hb A1C er en tilstand som oppstår når glukose binder seg til betakjeden i hemoglobinet. Normalt er 4–6 % av hemoglobinet (irreversibelt) glykert, men andelen er direkte relatert til en persons blodglukosenivå. Diabetikere har derfor høyere verdier for Hb A1C enn normalt, og økningen samsvarer med hvor godt eller dårlig pasientens blodsukker er regulert. Hb A1C er derfor et mål for gjennomsnittlig blodglukose hos en person, og fordi erytrocyttene har en gjennomsnittlig levetid på 120 dager, vil Hb A1C-verdien si noe om gjennomsnittsblodsukkeret i løpet av de foregående 4–12 ukene hos en person. Ved diabeteskontroller tillegges Hb A1C-verdiene av denne grunn betydelig vekt i veiledningen og behandlingen av pasientene.

Det er vist samsvar mellom økt Hb A1C-verdi og økt risiko for diabetiske senkomplikasjoner. Diabetikere får målt Hb A1C ca. hver 3.–4. mnd., og det er et behandlingsmål å få nivået <7 %. Se også diabetes mellitus, diabetiske senkomplikasjoner, fruktosamin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.