Hurtighet i løp eller løpshurtighet er musklenes evne til å skape størst mulig akselerasjon. Det er gjerne fire faktorer som påvirker og avgjør den enkelte sin løpshurtighet: reaksjonshurtighet, akselerasjonshurtighet, maksimal hurtighet og utholdende hurtighet.

Reaksjonshurtighet

Reaksjonshurtighet er hvor raskt man får kroppen til å reagere (bevege seg) på et gitt signal, for eksempel et startsignal på en 100 meter sprint. Jo bedre reaksjonshurtighet, jo bedre reaksjonsevne. Reaksjonshurtigheten inneholder tiden det tar å oppfatte og tolke et signal, før kroppen settes i bevegelse.

Akselerasjonshurtighet

Akselerasjonshurtighet er hvor fort man klarer å øke hastigheten per tidsenhet. Man kan regne ut gjennomsnittakselerasjon med å dividere fartsendringen med tiden det tar å endre farten.

Maksimal hurtighet

Maksimal hurtighet er den absolutt høyeste farten hver enkelt kan oppnå. Gjennomsnittlig bruker en idrettsutøver 30-40 meter på å oppnå toppfart. Den er trenbar og krever god løpsteknikk.

Utholdende hurtighet

Utholdende hurtighet innebærer hvor lenge man klarer å opprettholde maksimal hurtighet før farten begynner å reduseres. Det ser vi tydelig på en 100 meter sprint hvor målet er å klare å opprettholde toppfart lengst mulig. Det kan også innebære evnen til å oppnå toppfart i ulike faser i et spill, for eksempel gjennom en fotballkamp hvor spiller skifter mellom rolige og raske forflytninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg