hypersensitivitetspneumonitt

Hos dem som utvikler hypersensitivitetspneumonitt skjer det en reaksjon mellom de inhalerte stoffene og immunologisk aktive celler i lungene. De inhalerte stoffene inneholder små elementer som immuncellene kan reagere på. Disse elementene kalles antigener.

Den akutte formen kan gi kraftige symptomer og sykdomstegn som feber, muskelsmerter og hodepine i tillegg til tungpust. Symptomene debuterer gjerne flere timer etter eksponeringen, og avtar igjen etter én til to dager dersom ikke ny eksponering finner sted.

Ved den kroniske formen, med mer langvarig og lavgradig eksponering, er symptomene mindre dramatiske. Pasientene oppsøker ofte ikke lege før de merker at de blir tungpustet ved anstrengelser og eventuelt går ned i vekt. Da kan betennelsesprosessen i lungene ha gitt opphav til dannelse av arrvev (fibrose).

Pasientens sykehistorie er viktig med tanke på å identifisere potensielle agens hjemme eller på arbeidsplassen som kan ha forårsaket sykdommen. Lungefunksjonsundersøkelser og CT-undersøkelse av lungene er også av stor betydning og kan styrke mistanken om hypersensitivitetspneumonitt. I tillegg kan man med blodprøver påvise IgG-antistoffer mot det aktuelle agenset. Man kan også se etter karakterisitske foandringer i vevsprøver fra lungene.

Bedring av symptomene når pasienten ikke lenger eksponeres for det sykdomsfremkallende agenset peker også i retning av hypersensitivitetspneumonitt.

Det viktigste i behandlingen av pasienter med hypersensitivitetspneumonitt er å stille diagnosen så tidlig som mulig og deretter forhindre videre eksponering for det utløsende agenset. Dette kan skje ved bruk av verneutstyr, og i enkelte tilfeller bytte av arbeid. I tillegg til å sørge for at pasienten unngår eksponering, kan man behandle hypersensitivitetspneumonitt med glukokortikoider (kortisonlignende legemidler).

Dersom eksponeringen for det sykdomsframkallende agenset opphører etter kort tid, vil betennelsesreaksjonen i lungene avta, og lungevevet vil kunne gjenvinne sin funksjon. Hvis eksponeringen har skjedd over lang tid og man har utviklet en kronisk form for hypersensitivitetspneumonitt med fibrose, vil lungeforandringene bli værende. Opphør av eksponering vil kunne føre til at sykdommen ikke utvikler seg videre.

Behandling med glukokortikoider kan ha god effekt på symptomene, men det er usikkert om behandlingen vil påvirke langtidsprognosen.

• allergi
• lungene
• arbeidsmedisin