Jones' fraktur er et tverrbrudd i basale (proksimale) del av 5. mellomfotsben (5. metatars), knokkelen som forbinder lilletåen med fotroten.

Jones' fraktur går gjennom overgangssonen mellom knokkelens metafyse og diafyse. Denne delen av knokkelen har dårlig blodsirkulasjon, som fører til dårlig tilheling. Mellom 30 og 50 prosent av bruddene gror ikke med gipsbehandling, og behøver operativ behandling.

Jones' fraktur involverer ingen leddflater, og betegnes derfor som et ekstraartikulært brudd.

Jones' fraktur antas å oppstå som følge av indirekte skade, som for eksempel ankelovertråkk (kraftig innoverføring (adduksjon) av forfoten med samtidig senking av fotsålen (plantarfleksjon i ankelleddet)).

Jones' fraktur skiller seg fra avrivningsbrudd (avulsjonsfraktur) i basis av 5. metatars. Avrivningsbrudd i knokkelen innebærer avrivning av et benfragment ved senefestet til musculus peroneus brevis. Ved avrivningsbrudd er bruddlinjen lokalisert proksimalt for overgangssonen mellom metafysen og diafysen, til forskjell fra Jones' fraktur som omfatter selve overgangssonen. Avulsjonsfraktur i basis av 5. metatars kalles også "pseudo-Jones' fraktur".

Ved stressfraktur i basis av 5. metatars er bruddlinjen lokalisert distalt for overgangssonen mellom metafysen og diafysen, og er altså en skaftfraktur.

Bruddet ble først beskrevet i 1902 av ortopeden Robert Jones, som pådro seg skaden mens han danset. Ettersom begrepet "Jones' fraktur" benyttes til dels ulikt i forskjellige fagmiljøer, tilrådes presis anatomisk beskrivelse av bruddet fremfor potensielt misvisende eponymer som "Jones' fraktur".

Jones' fraktur behandles vanligvis med immobilisering i form av gips, samt avlastning. Inadekvat bruddtilheling opptrer i mellom 30 til 50 prosent av tilfellene, blant annet på grunn av sparsom blodforsyning i bruddområdet. Ved indadekvat bruddtilheling eller betydelig feilstilling kan operativ behandling være nødvendig, vanligvis i form av intern fiksasjon med skrue eller lignende osteosyntesemateriell. Bentransplantasjon kan være nødvendig ved inadekvat bruddtilheling som følge av dårlig blodforsyning i bruddområdet.

Aktive idrettsutøvere kan vurderes operert primært for raskere retur til sport.

Eponymet Jones' fraktur stammer fra den walisiske ortopedkirurgen sir Robert Jones (1857–1933), som i 1902 beskrev et brudd han selv pådro seg i basis av 5. metatars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.