Jones' fraktur er et tverrbrudd i basale (proksimale) del av 5. mellomfotsben (os metatarsale quintum), knokkelen som forbinder lilletåen med fotroten.

Ved Jones' fraktur ligger bruddlinjen typisk 1,5-3 cm distalt for det fremstående benutspringet på utsiden (lateralsiden) av knokkelens basis (tuberositas ossis metatarsalis quinti). Bruddet lokaliseres følgelig til overgangen mellom knokkelens proksimale metafyse og skaft (diafyse), et område som benevnes den proksimale metadiafysære overgangssonen. Denne overgangssonen utgjør et såkalt vannskilleområde for knokkelens blodforsyning, kjennetegnet av sparsom blodtilførsel. Lav blodtilførsel i overgangssonen predisponerer for langsom, og i verste fall manglende eller inadekvat bruddtilheling ved Jones' fraktur.

Jones' fraktur involverer ingen leddflater, og betegnes derfor som et ekstraartikulært brudd.

Jones' fraktur antas å oppstå som følge av indirekte skade, forårsaket av kraftig innoverføring (adduksjon) av forfoten med samtidig senkning av fotsålen (plantarfleksjon i ankelleddet) under fysisk aktivitet.

Jones' fraktur skiller seg fra avrivningsbrudd (avulsjonsfraktur) i basis av 5. metatars. Avrivningsbrudd i knokkelen innebærer avulsjon av et benfragment fra tuberositas ossis metatarsalis quinti ved seneinnfestningen til musculus peroneus brevis. Ved avrivningsbrudd er bruddlinjen lokalisert proksimalt for den metadiafysære overgangssonen, til forskjell fra Jones' fraktur som omfatter selve overgangssonen. Avulsjonsfraktur i basis av 5. metatars kalles også "pseudo-Jones' fraktur".

Ved stressfraktur i basis av 5. metatars er bruddlinjen lokalisert distalt for den metadiafysære overgangssonen, i proksimale 1,5 cm av diafysen.

Siden Jones' fraktur først ble beskrevet, har begrepet blitt brukt om ulike bruddtyper i tråd med etterfølgende klassifikasjonssystemer for benbrudd. Fordi begrepet "Jones' fraktur" ennå benyttes til dels ulikt i forskjellige fagmiljøer, tilrådes presis anatomisk beskrivelse av bruddet fremfor potensielt misvisende eponymer som "Jones' fraktur".

Jones' fraktur behandles vanligvis med immobilisering i form av gips, samt avlastning. Inadekvat bruddtilheling opptrer i mellom 30 til 50 prosent av tilfellene, blant annet som følge av sparsom blodforsyning i bruddområdet. Ved indadekvat bruddtilheling eller betydelig feilstilling kan operativ behandling være nødvendig, vanligvis i form av intern fiksasjon med skrue eller lignende osteosyntesemateriell. Bentransplantasjon kan være nødvendig ved inadekvat bruddtilheling som følge av dårlig blodforsyning i bruddområdet.

Eponymet Jones' fraktur stammer fra den walisiske ortopedkirurgen sir Robert Jones (1857–1933), som i 1902 beskrev et brudd han selv pådro seg i basis av 5. metatars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.