KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom, samlebetegnelse på sykdommer i lunger og bronkier som medfører en vedvarende forsnevring av bronkiene, og som dermed begrenser luftstrømmens hastighet når man puster, særlig når man puster luften ut av lungene (ekspirasjon).

Sykdommer som faller inn under betegnelsen kronisk obstruktiv lungesykdom, er kronisk bronkitt med luftveisobstruksjon og emfysem.

Også astma er en obstruktiv lungesykdom, men denne tilstanden vil enten spontant, eller ved medikamentell behandling, kunne reverseres slik at lungefunksjonen til tider kan være tilnærmet normal. Dette vil ikke være tilfelle for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Selv om det også hos disse pasientene vil være svingninger i sykdommen, vil de ikke oppnå normal lungefunksjon, selv ikke i gode perioder.

Anslagsvis 5–7 % av Norges voksne befolkning lider av kronisk obstruktiv lungesykdom. Forekomsten tiltar med økende alder, og er høyere hos menn enn hos kvinner. På grunn av endrede røykevaner er kvinneandelen økende.

I de aller fleste tilfeller er mangeårig røyking årsaken til utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen utvikler seg raskere hos pasienter som fortsetter å røyke, enn hos dem som slutter. Andre årsaker til kronisk obstruktiv lungesykdom kan være forurensning i arbeidsmiljøet eller medfødt tendens til emfysemutvikling (se α1-proteinase-inhibitormangel).

Pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom vil være plaget av tung pust ved fysiske anstrengelser. Dette symptomet vil ofte være forutgått av flere år med hoste og økt slimproduksjon (kronisk bronkitt). Symptomene forverres i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og svært mange pasienter angir at kulde, rått vær og sterke lukter også fører til økt pustebesvær.

Diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom stilles ved hjelp av lungefunksjonsmålinger (spirometri). Man vil da påvise en redusert luftstrømshastighet ved ekspirasjon (utpust), noe man også vil gjøre hos en pasient med astma, men graden av reversibilitet (evnen til å oppnå tilnærmet normal lungefunksjon), enten spontant eller ved hjelp av medikamenter, vil være betydelig mindre hos en pasient med kronisk obstruktiv lungesykdom.

Selv om forsnevringen av luftveiene hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom er mindre påvirkelig enn hos astmatikere, vil det svært ofte være en viss reversibel komponent i luftveisobstruksjonen. Derfor brukes i stor grad de samme medikamentene som til astmatikere. Inhalasjon av medikamenter som utvider bronkiene (bronkodilatatorer), har en viss effekt hos mange pasienter. Dette kan prøves ut ved at man gjør lungefunksjonsmålinger før og etter medikamentinhalasjon.

I tillegg kan man forsøke behandling med kortisonlignende preparater på pasienter med betydelig redusert lungefunksjon. Det finnes også andre typer medisiner som kan påvirke forsnevringen av bronkiene i gunstig retning. Pasienter med langtkommet kronisk obstruktiv lungesykdom som har utviklet respirasjonssvikt med lavt oksygeninnhold i blodet, behandles ofte med oksygentilførsel i hjemmet. I forbindelse med akutt forverring av sykdommen gis de ovenfor nevnte medikamentene i større doser. Pasienter som utvikler respirasjonssvikt i forbindelse med slike episoder behandles med overtrykksventilasjon på maske. Enkelte ganger kan det være indikasjon for odinær respiratorbehandling.

Hos utvalgte pasienter med svært alvorlig KOLS, kan det være aktuelt med lungetransplantasjon. Innsetting av små ventiler i bronkier som forsyner deler av lungen der det er uttalte emfysemforandringer, gjøres også hos enkelte (se emfysem).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.