Metadon er en full agonist (virker fullt på alle opiatreseptorene i hjernen), og effekten er sterkere jo høyere dosering som brukes. Dette medfører at metadon lettere kan føre til overdosering enn buprenorfin. Det er også vist at metadon har en hemmende effekt på NMDA-reseptorene, og en dempende tilleggseffekt som i mindre grad ses ved bruk av buprenorfin. Klinisk erfaring tilsier at metadon kan være gunstig for pasienter som har uro, agitasjon eller tendens til psykotiske reaksjoner.
Metadon inntas som drikkbar løsning, har langsomt opptak i blodbanen og langvarig virkning på grunn av nedbrytningstiden. Dette gjør at brukeren kan venne seg til en fast dosering som i liten grad gir rusvirkning og en langvarig stabilisering før det kommer abstinensplagerog stoffsug. Det anbefalte doseringsnivået for metadon er 80–110 milligram per døgn.
Alle opioider med likeartet virkningsprofil kan benyttes i behandlingen, deriblant buprenorfin og spesielle morfinpreparater (SROM- Slow-release morphine). Preparater med rask og kortvarig virkning er mindre egnet fordi de må inntas flere ganger i døgnet og gir en lite stabiliserende rusdynamikk.
Heroin brukes i behandling i noen land, og det er planlagt forsøk i Norge. Heroin må gis i injeksjonsform eller som røyking og administreres under kontroll 2–3 ganger per døgn. Pasienter må i tillegg få «nattmedisin» som for eksempel metadon for å unngå abstinens. Disse forholdene gjør behandlingen både svært kostbar og upraktisk. Den endrer heller ikke den uheldige rusdynamikken med stadig skifte mellom rus og abstinens flere ganger gjennom døgnet. Behandlingsstedene må ha bemanning med helsepersonell gjennom store deler av døgnet for å håndtere overdoserisiko knyttet til behandlingsformen.
Kommentarer (1)
skrev Alf Martin Haraldsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.