RDS

RDS, pusteproblemer som skyldes ufullstendig utviklet lungefunksjon hos nyfødte. Det blir noen ganger kalt åndenødssyndrom.

En av de viktigste forandringene som må finne sted etter fødselen, er at lungene til det nyfødte barnet må fylles med luft. Kontaktflaten mellom luft og blod i lungenes alveoler tilsvarer et område på 5 m², og denne flaten skal utvikles i de første leveminuttene. Forstyrrelser i denne overgangen fører til utviklingen av såkalte hyaline membraner og er av de viktigste årsakene til pusteproblemer hos nyfødte og forekommer hyppig hos de minste premature. Det nyfødte barnet får pusteproblemer med rask, overfladisk ventilasjon.

Denne tilstanden forekommer hovedsakelig hos barn som fødes mer enn 6–8 uker før tiden. Ca. 15–20 % av barn som er født etter en svangerskapsvarighet på mellom 32 og 36 uker, får denne lungekomplikasjonen. Etter en svangerskapstid på mer enn 37 uker er hyppigheten ca. 5 %.

De fleste barn med RDS vil ha åndedrettsbesvær som starter umiddelbart eller innen de første seks timer etter fødselen. Symptomene er hurtig åndedrett med inndragninger i brystveggen mellom ribbena. Åndedrettet blir gryntende og tungt. Barnet får lettere blåfarging av huden pga. oksygenmangel (cyanose). De lettere tilfellene går over i løpet av få dager.

Behandlingen går ut på å sørge for at barnet får tilstrekkelig med oksygen. Pleien skjer best i kuvøse med ekstra oksygentilførsel og hvor fuktighetsgraden kan holdes passe høy. Særlig de tre første dagene er kritiske. I alvorlige tilfeller er respiratorbehandling nødvendig.

Surfaktant er et meget viktig stoff som er nødvendig for utviklingen av alveolene, og mangel på surfaktant er ofte en årsak til RDS. Surfaktant er nå rutinemessig tilgjengelig og har betydd en revolusjon i behandlingen av de minste premature.

Ved mistanke om prematur fødsel vil behandling av mor (og foster) med kortikosteroider redusere risikoen for RDS betydelig og er kanskje enda mer effektivt enn behandling med surfaktant etter fødselen.