Prematuritetsretinopati er en netthinnesykdom som sees hos for tidlig fødte spedbarn. Risikoen for prematuritetsretinopati er høyere jo lavere fødselsvekten er. Om lag ett av tre barn med fødselsvekt under 1000 gram utvikler denne sykdommen.

Faktaboks

Uttale

prematuri'et-

Etymologi

av prematur, 'umoden, for tidlig' og retinopati, 'netthinnesykdom'

Også kjent som
retinopathy of prematurity, forkortes ROP

Sykdommen ble tidligere kalt for retrolental fibroplasi fordi man hos noen få barn kan se et sluttstadium i form av kraftige, arraktige forandringer like bak øyelinsen.

I norske fagmiljøer brukes ofte det engelske navnet «retinopathy of prematurity» eller forkortelsen ROP.

Årsaker og sykdomsutvikling

ROP utvikles hos barn som blir født før blodårene i øyets netthinne er ferdig utviklet. Dannelsen av disse blodårene begynner i 13. svangerskapsuke med å bre seg fra synsnervehodet og utover mot de ytre (perifere) deler av øyenbunnen som de når i uke 38–40. Hvis barnet blir født vesentlig før termin, vil blodårene i netthinnen ikke utvikle seg normalt, men istedenfor vokse «vilt» – til dels inn i glasslegemet samtidig som de forgrener seg unormalt.

Risikofaktorer

De viktigste risikofaktorene er lav fødselsvekt (under 1500 gram), lav gestasjonsalder (under 32 uke) og pustebehandling med høy oksygenkonsentrasjon.

Spedbarn med én eller flere av disse risikofaktorer blir derfor henvist til øyelege som vil undersøke barnet hyppig, ofte hver uke eller annenhver uke inntil man antar at faren for utvikling av ROP er over, gjerne omkring uke 37.

Diagnostikk

Eventuell ROP påvises vanligvis i tiden svarende til mellom 32. og 38. svangerskapsuke. ROP klassifiseres i forskjellige stadier, dels etter utbredelse i netthinnen og dels etter grad av tilstanden som kan innebære nydanning av «viltvoksende» blodårer, arrdannelse, blødninger i glasslegemet og netthinneløsning. Disse netthinneforandringene oppstår typisk i overgangssonen mellom den delen av netthinnen som har fått utviklet, og den delen som ennå ikke har fått utviklet sine blodårer.

Behandling

Vanligvis går tilstanden tilbake av seg selv. Hvis den utvikler seg videre, kan det bli behov for behandling som i så fall skal utføres så fort som mulig, helst innen tre dager.

Standardbehandlingen er å ødelegge den perifere (og mindre viktige) delen av netthinnen med laser slik at den ikke lenger produserer de vekstfaktorene som stimulerer til dannelse av de «viltvoksende» og skadelige blodårene.

Ved mer alvorlig form av ROP virker imidlertid laserbehandling dårlig. Da settes istedenfor injeksjoner inn i øyet med antistoff mot de nevnte vekstfaktorene, såkalte VEGF-hemmere.

Prognose og senere oppfølging

Dersom laserbehandling eller injeksjoner med VEGF-hemmere gis i tide, går tilstanden tilbake i 85–90 prosent av tilfellene. Men i en del av tilfellene vil netthinnen forbli noe avvikende fra en normal netthinne og være mer utsatt for senere netthinneløsning. Kun de mest alvorlige formene for ROP gir delvis eller fullstendig blindhet.

For tidlig fødte barn, også de som ikke er behandlet for ROP, har økt risiko for skjeling og brytningsfeil, spesielt nærsynthet. Barn som har fått behandling for alvorlig ROP har også økt risiko for netthinneløsning, grønn stær og grå stær. Det anbefales derfor at disse barna regelmessige går til kontroll hos øyelege, aller hyppigst det første leveåret, deretter hvert halvår til 7-årsalder og siden årlig til 16-årsalder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg