Rombergs prøve er en klinisk undersøkelse av balanseevne og likevektsfunksjon, og en del av en nevrologisk undersøkelse.

Faktaboks

Etymologi

Undersøkelsen har navn etter den tyske legen Moritz Heinrich Romberg (1795–1873).

Prøven utføres ved at man står med lukkede øyne og bena samlet. Undersøkelsen er positiv hvis personen har tendens til å svaie eller falle. Svikt i balanseevnen kan forekomme ved sykdommer i lillehjernen, i ryggmargens bakstrenger, i det perifere nervesystem og ved forgiftninger, for eksempel med alkohol.

Ved mistanke om ensidig sykdom eller skade i lillehjernen vil man ved Rombergs prøve kunne se at det oppstår en falltendens til samme side som skaden. Sykdommer i det perifere nervesystem (oftest polynevropati) vil kunne medføre en sviktende evne til å kjenne hvilken stilling føttenes ulike ledd står i. Dette er viktig for å opprettholde balansen når øynene er lukket. Rombergs prøve er dermed en følsom test på leddsansen, som er en av funksjonene til sensoriske nerver i det perifere nervesystemet.

«Skjerpet» Rombergs prøve utføres ved at føttene plasseres etter hverandre på en imaginær linje, eller ved at man står på ett ben. Dette gjøres med åpne øyne, gjerne mens man fikserer på et punkt langt frem. Når man har oppnådd god balanse, lukkes øynene. Det skal lite til for at man mister balansen, og testen er generelt for følsom til at den er av særlig stor nytte i diagnostikken av sykdom.

Ved utførelsen av Rombergs prøve er det vanlig at legen ber pasientene om å holde armene utstrakt framover. Dette er ikke noen del av Rombergs prøve, men en test på postural instabilitet som ofte utføres samtidig. Testen kan gi tilleggsinformasjon om blant annet lillehjernenes funksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg