Simmonds' syndrom, sykdomsbilde som utvikles ved hypofysesvikt, dvs. bortfall av hormoner fra hypofysens forlapp: veksthormon, prolaktin og de hormonene som regulerer henholdsvis kjønnskjertlenes, skjoldbruskkjertelens og binyrebarkens virksomhet.

De viktigste symptomene skyldes disse kjertlenes sviktende funksjon. Hos kvinner uteblir menstruasjonen, hos menn utvikles impotens, kjønnsdriften svekkes, og kjønnsorganene tilbakedannes. Videre opptrer nedsatt stoffskifte, tretthet, apati, lavt blodsukker, lavt blodtrykk, nedsatt motstandskraft mot infeksjoner, appetittmangel og etter hvert sterk avmagring og avkrefting (såkalt hypofysær kakeksi).

Blant mulige årsaker kan nevnes blødningsforstyrrelser i hypofysen (blodpropper), svulster i hypofyse/hypothalamusområdet, infeksjoner og, hos kvinner, svinn av hypofysens vev som opptrer i tilknytning til en vanskelig fødsel med alvorlig blødning. Den sistnevnte formen kalles Sheehans syndrom og sees nå særlig som lettere tilfeller, som kan ytre seg ved sviktende melkeproduksjon (mangel på prolaktin), ved at menstruasjonen uteblir, ved tretthet og depresjon.

Behandlingen retter seg, så sant det er mulig, mot årsaken. Man kan få symptomene til å avta ved å tilføre de hormonene som mangler.

I dag har sterkt forbedrede diagnostiske og terapeutiske muligheter ført til at utvikling av Simmonds syndrom hos pasienter med hypofysesvikt er uhyre sjelden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.