Starlings lov, sier at økt blodfylling av hjertets ventrikler under fyllingsfasen (hvilefasen, diastolen) fører til økt slagvolum. Dette skyldes at hjertemuskelfibrenes lengde, som bestemmes av omfanget av venøs fylling, ikke er optimal. Under strekk vil hjertemuskelfibrene nærme seg sin optimale lengde, med det resultat at det skjer en kraftigere og mer fullstendig sammentrekning (kontraksjon) i sammentrekningsfasen (systolen). Dette er nyttig på to måter:

Hvis en av de to hjerteventriklene en kort stund mottar mer blod enn den andre, vil den ujevne fordelingen av blodstrøm mellom høyre og venstre hjertehalvdel raskt bli utjevnet ved hjelp av denne mekanismen.

Når et større pumpevolum (minuttvolum) kreves, slik som f.eks. under muskelarbeid, vil den venøse tilbakestrømningen øke på grunn av en autonomt utløst venesammentrekning. Det fører til økt diastolisk fylling, strekk av hjertemuskelfibrer og økt slagvolum. Starlingmekanismen er av spesiell betydning hos pasienter som har fått implantert et nytt hjerte, som vil mangle autonom innervasjon.

Navn etter Ernest Henry Starling (1866–1927), britisk fysiolog.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.