Taenia saginata

Ormen er vanligvis 4–10 meter lang, men kan bli over 12 meter. Den kan leve i mer enn 10–15 år. Ormens hode (scolex) har fire sugeskåler.

Bendelormer har ikke munn og tarm. Kroppen består av en lang serie med ledd. Det kan være mer enn 1000 ledd. De har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Egg fra oksens bendelorm kommer ut fra tarmen hos mennesker når ormens siste ledd avsnøres. Leddene er istand til å kravle små distanser der de havner og de kan leve mange måneder i det fri.

Kveg får eggene i seg på beite på steder som er forurenset av menneskeekskrementer. Kveget kan også få i seg eggene fra forurenset vann, og måker kan spre eggene uten at de klekker i deres tarm.

Hos mellomverten kveg klekker eggene til små larver som borer seg gjennom tarmveggen ved hjelp av kroker eller haker. De transporteres med blod og lymfe og fester seg i dyrets muskulatur. Der kan det utvikles en cyste eller tinte (arten kalles også oksetintens bendelorm) på cirka én centimeter i diameter. Inne i cysten dannes bendelormens hode. Mennesker får tintene i seg ved å spise infisert storfekjøtt enten rått eller dårlig stekt. Der løses cystene opp, og bendelormens hode fester seg i tarmveggen.

Oksens bendelorm er svært utbredt på verdensbasis, men er sjelden i Norge. Larvene drepes når kjøttet kokes, eller etter en tid i en fryseboks. Man kan bli smittet ved å spise rått kjøtt utenlands.

Infeksjon fører til en sykdom som kalles taeniasis. Symptomene er nokså uspesifikke magesmerer eller kvalme, og vanskelige å diagnostisere. Det finnes medisin for behandling mot oksens bendelorm.

• parasittsykdom