Akkommodasjon
Av /Store medisinske leksikon ※.

Akkommodasjon er en prosess som øker lysbrytingen i øyet og dermed gjør det mulig å lese liten skrift og se enda mindre objekter klart på nært hold. Denne prosessen skjer automatisk og ubevisst når øyet skifter fokus fra ting som er langt unna til objekter innenfor betydelig kortere avstand.

Faktaboks

Uttale
akkommodasjˈon
Etymologi
av latin accomodare, 'tilpasse, stemme overens med'

Akkommodasjonsevnen er størst hos barn og avtar gradvis inntil den er nærmest borte rundt 60-årsalderen. Når akkommodasjonsevnen er så vidt svekket at lese- og nærarbeidssynet er dårlig, kalles det presbyopi.

Virkemåte

Formen på øyelinsen avgjør hvordan lyset brytes, og endring av formen gjør at vi på ulike synsavstander kan fokusere bildet av objekter vi iakttar på netthinnen. Linsens form tilpasses ved å regulere spenningen i zonulatrådene som går fra strålelegemet (corpus ciliare) til ekvator av linsens elastiske kapsel.

Akkomodasjon skjer ved at ciliærmuskelen trekker seg sammen. Da blir zonulatrådene som øyets linse er festet i slakkere.

Når øyet ikke akkommoderer, er zonulatrådene relativt stramme, og trykket fra linsekapselen holder da linsens krumning relativt flat. Når zonulatrådene slakkes, får linsekapselen en mer konveks form som tillater at også linsens krumning øker.

Et øye som ikke har noen brytningsfeil, eller som har en godt tilpasset brille, vil ikke behøve å akkommodere så lenge synet er fokusert på objekter som er minst 4–6 meter unna. Jo kortere avstand synet fokuseres på, jo mer vil øyet ubevisst akkommodere.

Betingelsen for at et øye skal kunne akkommodere er at linsen er relativt myk. Da vil slakkere zonulatråder og den derav følgende mindre stramme linsekapselen gjøre at krumningen til linsen øker. Både linsens forflate og bakflate er konveks. Som alle typer dobbelt konvekse linser (positive linser) vil også øyets linse få en økende lysbrytning, og dermed en kortere brennvidde, når krumningen øker. Jo krummere linsen blir, jo kortere blir linsens brennvidde, og jo nærmere kan man for eksempel lese liten skrift.

Linsens styrke

Sentralt i læren om lysets brytning i et gjennomsiktig objekt er enheten dioptrier (D). Linsens styrke i dioptrier kan beregnes slik: Hvis parallelle lysstråler i luft brytes og samles etter å ha gått gjennom en positiv linse, er linsens styrke D = 1/brennvidden målt i meter. Hvis strålene samles 10 cm bak linsen, blir linsens styrke D = 1/0,1 = 10 dioptrier.

Endring med alder

Nyfødte barn har en ganske myk linse, og linsens mykhet holder seg ganske godt gjennom tenårene og opp i godt voksen alder. En 10-åring har en akkommodasjonsbredde på omtrent 14 dioptrier, og en 20-åring rundt 10 dioptrier. Hvis øynene ikke har noen brytningsfeil, kan 10-åringen da se klart på cirka 7 centimeters avstand, mens 20-åringen ser klart på cirka 10 centimeters avstand.

Gradvis blir imidlertid linsen noe stivere og derfor mindre elastisk. Linsen vokser svært langsomt i tykkelse gjennom hele livet. Tidligere mente man at den avtagende elastisiteten mest skyldtes at linsens kjerne vokser, men trolig skyldes den økende linsestivheten hovedsakelig at laget mellom kjernen og linsekapselen blir stadig tykkere. Rundt 45–50-årsalder er gjerne akkommodasjonsevnen redusert til 4–5 dioptrier, og rundt 60-årsalder har man knapt noen målbar akkomodasjon igjen.

Denne aldersbetingede reduserte akkomodasjonsevnen er grunnen til at de fleste eldre trenger en egen lesebrille, eller et såkalt nærtillegg i sin avstandsbrille. Unntaket for dette er eldre nærsynte personer, som ofte kan lese på nært hold når de tar av sin avstandsbrille og dermed bruker sin nærsynthet som en «innebygget nærbrille».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg