Akutt abdomen er et samlebegrep på smerter som oppstår plutselig og tilskrives å være fra mageregionen. For å defineres som akutte skal de vanligvis være av mindre enn én ukes varighet. Akutt abdomen er en hyppig årsak til besøk hos fastlege og henvisning til sykehus for vurdering hos spesialist. Ved plutselig oppståtte magesmerter er det viktig å utelukke de tilstandene som må behandles med operasjon eller andre strakstiltak.

Faktaboks

Uttale
akˈutt abdˈomen

Abdomen

buken

Buken. Frontalsnitt gjennom bukhulen og dens organer. Akutte magesmerter kan oppstå på grunn av blant annet blindtarmbetennelse og tarmslyng.

Av /KF-arkiv ※.

Abdomen (mageregionen) begrenses av mellomgulvet mot brysthulen, bakre bukvegg mot ryggen, fremre bukvegg, flankene og nederst mot bekkenet. Tilstander i tilgrensende kroppsdeler kan derfor også oppfattes som magesmerter. For eksempel kan en lungebetennelse som ligger an mot mellomgulvet eller et hjerteinfarkt gi magesmerter.

Abdomen omslutter de fleste bukorganer, slik som lever, galle, bukspyttkjertel og tarmer, og smerter fra bukhulen er derfor ofte relatert til disse organene. En av de vanligste årsakene til akutt abdomen er betennelse i blindtarmen, kalt akutt appendisitt.

Hos pasienter som blir innlagt eller vurdert for akutt abdomen på sykehus eller i akuttmottak, vil nær 40 prosent utskrives med såkalte «uspesifikke magesmerter» (engelsk: non-specific abdominal pain, NSAP) som ofte går over av seg selv.

Kirurgisk eller medisinsk

Tilstander som presenterer seg som akutt abdomen, deles inn i kirurgiske eller medisinske. Tilstander som må behandles eller utelukkes med operasjon kalles gjerne for kirurgiske. Tilstandene som ikke behandles med operasjon omtales gjerne som medisinske. Samlet sett er det antakelig flere hundre sykdommer som kan forekomme som akutt abdomen, men det er ofte de vanligste som forekommer hos de fleste.

KIRURGISKE TILSTANDER

buken

Buken. Bakre bukvegg med kar, nerver, spiserør, endetarm og tverrsnitt av nyrer.

Av /KF-arkiv ※.

Akutt abdomen kan være tegn på livstruende tilstander, som må behandles kirurgisk, slik som:

Betennelsestilstander, som behandles kirurgisk, er vanlige årsaker til akutt abdomen:

MEDISINSKE TILSTANDER

Mange medisinske tilstander kan presentere som akutt abdomen, også tilstander som egentlig ikke kommer fra selve mageregionen. Medisinske tilstander som forårsaker akutte magesmerter trenger som regel ikke opereres, slik som gastroenteritt (magevirus) eller urinveisinfeksjoner. En vanlig betennelsestilstand som kan presentere med akutte magesmerter er tykktarmsbetennelse (akutt divertikulitt).

Betennelse i bukspyttkjertelen (akutt pankreatitt) kan også presentere som akutt abdomen med sterke magesmerter, gjerne med smerter som også stråler bakover i ryggen. Kolikkaktige smerter kan gjerne skyldes nyrestein, gallestein eller luft i tarmene.

Noen ganger er akutt abdomen en følge av diabetisk ketoacidose. En rekke sjeldne tilstander kan også presentere med akutt abdomen, som porfyri.

Avhengig av kjønn og alder

Akutt abdomen forekommer hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Underliggende årsak kan være vanskelig å påvise, og ulike tilstander må vurderes avhengig av alder og kjønn. Hos kvinner, spesielt i fertil alder, vil flere tilstander i underlivet kunne presentere som akutt abdomen, blant annet betennelse i eggstokker eller vedheng (salpingitt), vridning av eggstokker eller cyster (torkvert eggleder, sprukket ovarialcyste), eller graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet). Hos eldre mennesker kan også kreft noen ganger være underliggende årsak til akutt abdomen.

Diagnostikk

Pasientens sykehistorie, symptomenes varighet og kliniske funn er viktige for legen når man skal vurdere ulike årsaker for akutt abdomen. Blodprøver, urinprøve, eventuell feber eller andre ledsagende symptomer er viktige å ta med i vurderingen. Der man ikke sikkert kan fastslå årsak, vil man noen ganger måtte komme til kontroll hos legen, eller man henvises til en spesialist for nærmere vurdering.

Billeddiagnostikk vil ofte, men ikke alltid, kunne være til hjelp for å kartlegge årsaken til symptomene, da ofte med ultralyd som førstevalg. Både computertomografi (CT) og magnetresonansundersøkelse (MR) vil noen ganger være nødvendig. Er man svært syk og har sterke symptomer og tegn til alvorlig betennelse av bukhinnen (peritonitt) eller sepsis (blodforgiftning) kan det være nødvendig å operere, enten med åpen tilgang (laparotomi) eller kikhullsteknikk (laparoskopi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg