albuebensnerven

Albuebensnerven, nervus ulnaris, en av nervene i armen. Fibrene utgår fra 8. halssegment og 1. brystsegment i ryggmargen. Nerven går i armhulen langs nedre rand av den lille brystmuskel (musculus pectoralis minor) og fortsetter langs innsiden av overarmen. På overarmen går ingen sidegrener ut fra nerven. I albueregionen ligger nerven i en benfure, sulcus nervi ulnaris (ulnarfuren) på lillefingersiden, og ligger her utsatt for trykk. Slikt trykk kan føre til «enkemannsstøt». Nerven går videre nedover underarmen fortil gjennom en åpning mellom de to hoder av en av håndens bøyemuskler (musculus flexor ulnaris). Like ovenfor nedre ende av albuebenet avgir nerven en sidegren til lillefingeren, ringfingeren og innsiden av langfingeren. Resten av nerven går inn i håndflaten, hvor noen av håndmusklene forsynes med nervetråder. Også huden på lillefingeren, utsiden av ringfingeren og tilsvarende del av håndflaten forsynes av albuebensnerven.

Selv om nerven kan skades i hele sin lengde, skjer skaden oftest ved albuen eller håndflaten. De vanligste årsaker til skade på nerven er: direkte skade, leddforandringer som følge av slitasje (artrose), fortykkelser i benet som følge av infeksjoner i leddet, eller som følge av et gammelt brudd. Hvis nerven er skadd i høyde med albuen, kalles det en høy ulnar lammelse. Denne kjennetegnes ved forskjellige funksjonsforstyrrelser i håndens små muskler. F.eks. kan en ikke spre fingrene ut som en vifte. Pasienten klarer ikke å holde et stykke papir mellom tommel- og pekefinger, eller bøye det første fingerleddet på 4. og 5. finger. Fordi 2. og 3. finger ikke lenger kan strekkes helt ut, får en den såkalte klostillingen av hånden. Dessuten blir håndens bøyning (fleksjon) svekket, fordi flere muskler svikter. Dette kan også finnes ved leddgikt i albuen.