Aldersstandardisering er en statistisk metode for å utlikne forskjeller i aldersfordelingen mellom grupper man ønsker å sammenlikne.
aldersstandardisering
Bruk
En vesentlig del av folkehelseanalyser er å sammenlikne sykdoms- og dødsstatistikk (målt i rater) mellom forskjellige befolkningsgrupper (populasjoner). Dersom man påviser en forskjell i sykelighet og/eller dødelighet, vil man først spørre seg om hvorfor gruppene er ulike. En vanlig årsak til forskjeller er at gruppene har ulik aldersfordeling (antall fordelt på aldersgrupper). Hvis vi er interessert i hva annet som kan forårsake forskjellene i sykdoms- og dødsrisiko, må vi redusere betydningen av eventuelle alders- og kjønnsforskjeller. Dette kan gjøres ved å dele inn (stratifisere) datamaterialet først etter kjønn, og deretter i aldersgrupper. Ved en stratifisering kan vi direkte sammenlikne undergrupper og få fram hvilke av disse som bidrar til eventuelle forskjeller mellom populasjonene.
Metode
Ved et slikt oppsett kan vi bruke to statistiske teknikker for å justere for effekten av ulike alderssammensetninger i de undersøkte populasjonene: direkte standardisering og indirekte standardisering.
Metodene gjør at vi kan beregne et mål for forskjellene mellom gruppene som ikke skyldes ulikheter i aldersfordelingen. Ved begge metodene er det en undersøkt populasjon som har en rate vi ønsker å justere, og en standardpopulasjon som enten er kjent ved sin aldersfordeling (antall fordelt på aldersgrupper) eller ved standardratene i ulike aldersgrupper.
Direkte standardisering
I direkte standardisering bruker man de aldersspesifikke ratene i den undersøkte populasjonen og spør hvor mange tilfeller av sykdom eller død (avhengig av hva vi har undersøkt) man ville hatt i standardpopulasjonen med de samme ratene. Deretter kan man sammenlikne det tallet man får med det som man observerte i den undersøkte befolkningen.
Problemet med denne direkte formen for standardisering er at antall hendelser ofte er lite i de forskjellige aldersgruppene i den undersøkte populasjonen. Dermed blir usikkerheten stor i de ratene som fremkommer.
Indirekte standardisering
I indirekte standardisering bruker man ratene fra en standardpopulasjon og beregner hvor mange sykdomstilfeller eller dødsfall som kan forventes i den undersøkte populasjonen. Det observerte antall tilfeller kan så deles på det forventede antall. Om det er dødelighet som undersøkes, kalles det standardisert mortalitetsratio (SMR). Denne blir vanligvis ganget med 100. En SMR på 100 betyr at den undersøkte populasjonen har samme rater som standardpopulasjonen.
SMR kan beregnes for forskjellige undergrupper i en populasjon; for eksempel yrke, bosted eller sosial klasse, og gir dermed mulighet til direkte sammenlikning mellom grupper med ulik aldersfordeling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.