Alkohol, i dagligtale det samme som etylalkohol (etanol), som også kalles sprit. Etylalkohol er imidlertid bare en av en stor gruppe organiske forbindelser som kalles alkoholer. Kjemisk er de karakterisert ved at de inneholder en hydroksylgruppe -OH. Den enklest sammensatte av alle alkoholer er metylalkohol (metanol), også kalt tresprit, med formelen CH3OH. Metylalkohol brukes bl.a. i fargestoffindustrien og er giftig når det omsettes i kroppen. Andre kjente alkoholer er propylalkohol (propanol), som brukes som løse- og desinfeksjonsmiddel, og isopropylalkohol (isopropanol) som f.eks. finnes i vindusspylervæske.

Etylalkohol (CH3CH2OH) er en fargeløs væske med egenvekt 0,8. Den er altså litt lettere enn vann, men kan blandes med vann i alle forhold. Etylalkohol koker ved 78,3° og fryser ved –114,6°. Den er meget viktig i industrien som løsemiddel og som utgangsmateriale ved fremstillingen av en lang rekke viktige stoffer (eddik, eter, glykol) og produkter.

Alkohol kan fremstilles syntetisk av etylen og vann ved katalyse med konsentrert svovelsyre. Alkohol fremstilles imidlertid stort sett ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale, som frukter (druer, epler, plommer m.m.), korn (bygg), poteter, honning og melasse. Ved gjæringsprosessen, som kommer i gang ved hjelp av gjærsoppenes enzymer, omdannes sukkeret til alkohol og karbondioksid.

Alkoholen, som er et produkt fra gjærsoppenes stoffskifte, er giftig for soppene selv. Når alkoholkonsentrasjonen når opp i 15–18 %, går gjæringen vanligvis i stå. Øl og naturviner (som rødvin og hvitvin) kan derfor maksimalt inneholde ca. 15 % alkohol. Hetviner som sherry, madeira og portvin fremstilles ved tilsetning av alkohol til en konsentrasjon på opptil 20 %. Brennevin (whisky, gin, konjakk, akevitt m.m.), med en alkoholprosent på 35–45, fremstilles ved destillasjon (brenning) av alkoholholdige væsker. Den alkoholprosenten som står anført på flaskene, er en volumprosent. Denne opplyser hvor mange ml alkohol det finnes i 100 ml av flaskens innhold. Volumprosenten kan regnes om til vektprosent (gram alkohol per 100 gram væske) ved multiplikasjon med alkohols egenvekt 0,8. Man har en praktisk regne-enhet i restaurantbegrepet «en standard alkoholenhet». Får man på en restaurant servert en alkoholenhet (f.eks. en øl eller dram, et glass sherry eller konjakk), har man i alle tilfeller fått nesten samme mengde ren alkohol (12–15 gram) siden serveringsvolumenes størrelse varierer omvendt med alkoholkonsentrasjonen.

Alkohol trenger ikke å bli nedbrutt i fordøyelsessystemet før den kan absorberes (suges opp). Absorpsjonen finner sted allerede fra magesekken, selv om mesteparten av absorpsjonen (80–90 %) skjer fra tarmen som har en mer effektiv oppsuging av alkohol. En del av den inntatte alkoholmengden, opp til ca. 30 %, kan forbrenne i selve magesekken ved hjelp av enzymer som finnes i de cellene som kler innsiden av magesekken. Alkoholen som forbrenner på denne måten ved førstepassasjemetabolisme, er tapt for absorpsjon. Alkoholforbrenningen i magesekken vil øke med tiden alkoholen befinner seg der. Tømmingen av magesekken forsinkes under måltid, noe som medfører at alkohol som drikkes til måltid, forblir lengre tid i magesekken enn når den drikkes på fastende hjerte. Dette vil øke muligheten for at en større andel av alkoholen forbrennes der før den kan absorberes til resten av kroppen. Mesteparten av alkoholen vil være absorbert fra fordøyelsessystemet 30–90 minutter etter avsluttet inntak (ved faste), mens det kan gå 3 timer når alkoholen drikkes samtidig med matinntak.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet er normalt 0 ‰, og den begynner å stige få minutter etter at man har inntatt alkohol. Toppkonsentrasjonen nås på den tiden all alkohol er absorbert, dvs. fra 30 minutter til 3 timer etter avsluttet alkoholinntak. Så snart det foreligger målbare alkoholkonsentrasjoner i blodet, starter nedbrytningen. Denne foregår i leveren. Der omdannes alkohol først til acetaldehyd som så omdannes videre til eddiksyre, som kan utnyttes videre i leveren og alle andre organer og vev. Alkoholforbrenningen går med konstant hastighet og er slik hos de fleste at blodalkoholkonsentrasjonen vil reduseres med 0,12–0,18 ‰ per time, uavhengig av blodalkoholkonsentrasjonens størrelse. Sagt på en annen måte forbrenner man ca. en standard enhet på 1,5–2 timer. Alkoholforbrenningshastigheten er upåvirkelig av f.eks. muskelarbeid og av de fleste medikamenter. Alkoholen fordeles i kroppsvannet (alkoholens fordelingsvolum) som utgjør 50–70 % av kroppsvekten hos kvinner og 60–80 % av kroppsvekten hos menn. Blodalkoholkonsentrasjonen kan grovt beregnes etter et kjent inntak av alkohol ved å dividere den inntatte alkoholmengde i gram på fordelingsvolumet samtidig som man trekker fra den alkoholmengden som forbrenner.

Den viktigste virkning utøver alkohol på hjernen. En rekke forskjellige reseptorsystemer og funksjoner knyttet til disse endres i nærvær av alkohol. Summen av disse virkningene gir seg til kjenne som alkoholrus som blir kraftigere jo høyere alkoholkonsentrasjonen i blodet og hjernen er. Graden av følt beruselse og reell påvirkning vil avhenge av flere individuelle faktorer, viktigst er antagelig hvor tilvendt man er til å drikke alkohol. Med høy toleranseutvikling kan man «bære» promiller på rundt 2 uten synlige tegn på alkoholpåvirkning, mens personer uten alkoholtoleranse kan være bevisstløse ved slike alkoholkonsentrasjoner. Se også alkoholforgiftning.

Alkoholrus øker risikoen for en rekke alkoholskader (trafikkulykker, andre ulykker), vold, risikabel seksuell aktivitet, og samtidig bruk av andre rusmidler. Brukt sammen med de fleste medikamenter som virker på sentralnervesystemet, vil alkohol føre til kraftigere rus enn normalt, og medikamentvirkninger kan endres. Enhver bruk av alkohol vil også øke risikoen for gjentatt bruk som hos mange kan føre til misbruk. Se også alkoholisme og rusmiddelavhengighet. Høyt alkoholkonsum over lengre tid (måneder, år) øker risikoen for en rekke organsykdommer. Sentralnervesystem, lever, bukspyttkjertel (pancreas), bloddannende organer, samt reproduksjonsorganer er de organsystemer som oftest skades. Jevnlig alkoholkonsum av størrelsesorden 1–2 standard alkoholenheter per dag (lave alkoholinntak) er neppe assosiert med noen særlig økt sykdomsrisiko. Et unntak fra det siste synes gravide å representere. Selv lave (daglige) alkoholinntak kan ha uheldige virkninger på fosteret som alltid vil ha samme promille som moren. Et annet unntak kan utgjøres av alkoholassosierte krefttyper der selv små daglige alkoholmengder kan øke sykdomsrisikoen. Et tredje unntak kan være økt risiko for forskjellige infeksjonssykdommer. Se også alkoholassosiert demens. Det kan på den annen side ikke utelukkes at lave alkoholinntak kan redusere risikoen for visse hjerte- og karsykdommer, kanskje særlig i befolkningsgrupper med økt risiko for denne type sykdommer.

Beregning av blodalkoholkonsentrasjon (promille) etter et kjent alkoholinntak.

Blodalkoholkonsentrasjonen kan beregnes fra følgende formel:

Beregnet promille = inntatt mengde i gram/distribusjonsvolum ÷ forbrenningshastighet x timer

Spørsmål: Hva er promillen 4 timer etter drikkestart hos en kvinne på 60 kg som drikker 3 glass rødvin i løpet av 1 time?
Beregninger: Inntatt alkoholmengde i gram:
3 standard alkoholenheter (her antatt à 15 gram alkohol) = 45 gram
Distribusjonsvolum hos kvinner er 0,5–0,7 ganger kroppsvekt, dvs:
minimum 0,5 x 60 = 30 kg
maksimum 0,7 x 60 = 42 kg
Forbrenningshastighet varierer vanligvis fra 0,12 ‰ per time til 0,18 ‰ per time
Laveste promille som kan beregnes blir: 45/42 ÷ 4 x 0,18 = 0,35
Høyeste promille som kan beregnes blir: 45/30 ÷ 4 x 0,12 = 1,02
Svar: Kvinnen vil etter 4 timer ha mellom 0,35 og 1,02 i promille.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.