Ambulansetjeneste, beredskap for utrykning til pasienter som har behov for akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og til pasienter som trenger transport på båre til nødvendig undersøkelse/behandling ved helseinstitusjon eller hos lege. Ambulansene koordineres av en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, nødnummer 113). Ambulansetjenesten har også en sentral rolle i beredskap i forhold til store ulykker og katastrofer.

Det mest vanlige transportmiddel er bil, men også helikopter, fly og båt benyttes. Også motorsykkel og sykkel benyttes, men disse har ikke kapasitet for pasienttransport. Moderne ambulanser må ha utstyr til å håndtere ett bredt spekter av medisin i initialfase av behandlingen. Særlig gjelder dette utstyr og kompetanse til å stabilisere og forbedre pasientens vitale livsfunksjoner som respirasjon og blodsirkulasjon.

Utstyret i ambulansene er de senere årene videreutviklet slik at det kan gis mer avansert akuttmedisinsk behandling, her under telemedisin som gjør at endelig behandling ved ankomst til sykehus kan planlegges og gjennomføres raskere, samt konsulterende bistand gis fra legespesialist til ambulansearbeider under pågående pasienttransport. Enkelte ambulanser for transport av særlig dårlige pasienter (intensivpasienter) foregår med spesialbygde biler (intensivambulanse) utstyrt som en liten intensivavdeling og har med spesialutdannede leger og/eller sykepleiere. Båt, helikoptre eller fly brukes også i ambulansetjenesten.

Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1920-årene. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på Vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag, noen av disse langt til havs. Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Norsk Luftambulanse). For øvrig ble det gitt trygderefusjon når transportene var rekvirert av lege.

Det har vært en stor utvikling de senere årene i forhold til personellets kompetanse. Siden 2002 har det vært krav til personellets kjørekompetanse, og siden 2005 krav til kompetansesammensetning på ambulansefartøyet. I tillegg har stadig flere ambulansetjenester videreutdannet sitt personell slik at de kan gi utvidet medisinsk akuttbehandling, denne videreutdanningen er nå formalisert som utdanning av paramedisinsk personale («paramedic») på høyskolenivå. Her finnes både studier som er av 60, 90 og 180 studiepoengs omfang. I tillegg gir Universitetet i Stavanger tilbud om master i «Prehospital Critical Care».

Ambulansetjenesten har vært drevet både av private, sykehus, offentlige instanser og av frivillige og humanitære organisasjoner. I dag sorterer ambulansetjenesten under de regionale helseforetakenes ansvarsområde, men driften er delegert til de lokale helseforetakene. De fleste helseforetakene drifter ambulansetjeneste i egen regi, men enkelte helseforetak har delvis valgt å legge tjenesten ut på anbud.

Under sosialminister Tove Strand Gerhardsen ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus.

Etter sykehusreformen i 2002 ble ansvaret for luftambulansetjenestens funksjon overført til de 5 regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Dette selskapet ble 1. mai 2017 omgjort til et helseforetak, Luftambulansetjenesten HF, som har det operative ansvaret for tjenesten. Flykontraktene settes fortsatt ut gjennom anbudsprosesser. Helseforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen.

I 2018 består tjenesten av 13 ambulansehelikoptre bemannet med anestesilege, operert fra 12 baser, og 9 ambulansefly bemannet med spesialsykepleiere og lege ved behov, operert fra 7 baser. Forsvarets legebemannede redningshelikoptre benyttes også i stor grad til luftambulanseoppdrag, men har søk og redning som sin prioriterte oppgave.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.