Anamnese, sykehistorie som er basert på opplysninger som er gitt av pasienten selv eller hans pårørende i samtale med legen. En anamnese skal inneholde opplysninger om symptomer og plager pasienten har hatt gjennom livet, og om sykelighet i familien.

  • artikkelen sykehistorie beskriver hva en anamnese ofte inneholder

En god anamnese forutsetter en rimelig god og tillitsfull kontakt mellom lege og pasient. En korrekt diagnose forutsetter kunnskaper om sosiale og psykologiske forhold som kan kaste lys over personens måte å tenke og være på. Den skal også gi informasjon om belastninger og problemer som kan føre til sykdom, fysisk eller psykisk.

Ved psykiske lidelser vil en dessuten legge stor vekt på forholdet til andre mennesker både før og etter at den aktuelle psykiske lidelsen begynte. For å sikre at det innhentes tilstrekkelig informasjon for å stille foreløpig beskrivende diagnose, vil det innen psykiatri og klinisk psykologi ofte bli brukt et intervjuskjema (strukturert psykiatrisk intervju) i tillegg til en fri samtale ved anamnesesopptak. Under anamnesen setter legen opp antagelser (hypoteser) om hva pasienten lider av. Disse antagelsene bekreftes eller avkreftes under den videre samtalen og danner grunnlaget for hvilke supplerende undersøkelser og prøver legen vil foreta.

Anamnesen er derfor fortsatt det aller viktigste enkeltbidrag til en korrekt diagnose til tross for den betydelige tekniske utviklingen som har funnet sted innenfor medisinen. Legen har taushetsplikt når det gjelder de opplysningene en pasient gir gjennom anamnesen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.